Psalms 17

En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!

(O rugăciune a lui David.) Doamne, ascultă-mi pricina nevinovată, ia aminte la strigătele mele, pleacă urechea la rugăciunea mea, făcută cu buze neprefăcute!

La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!

Să se arate dreptatea mea înaintea Ta, şi să privească ochii Tăi neprihănirea mea!

Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.

Dacă îmi vei cerca inima, dacă o vei cerceta noaptea, dacă mă vei încerca, nu vei găsi nimic: căci ce-mi iese din gură, aceea şi gîndesc.

Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.

Cît priveşte legăturile cu oamenii, eu, după cuvîntul buzelor Tale, mă feresc de calea celor asupritori;

Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.

paşii mei stau neclintiţi pe cărările Tale, şi nu mi se clatină picioarele.

Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!

Strig către Tine, căci m'asculţi, Dumnezeule! Pleacă-Ţi urechea spre mine, ascultă cuvîntul meu!

Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!

Arată-Ţi bunătatea Ta cea minunată, Tu, care scapi pe cei ce caută adăpost, şi -i izbăveşti de protivnicii lor, prin dreapta Ta!

Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge

Păzeşte-mă ca lumina ochiului, ocroteşte-mă, la umbra aripilor Tale,

for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!

de cei răi, cari mă prigonesc, de vrăjmaşii mei de moarte, cari mă împresoară.

Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.

Ei îşi închid inima, au cuvintele semeţe în gură.

Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.

Se ţin de paşii mei, mă înconjoară chiar, mă pîndesc ca să mă trîntească la pămînt.

Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.

Parcă ar fi un leu lacom după pradă, un pui de leu, care stă la pîndă în culcuşul lui.

Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,

Scoală-te, Doamne, ieşi înaintea vrăjmaşului, doboară -l! Izbăveşte-mă de cel rău cu sabia Ta!

fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.

Scapă-mă de oameni, cu mîna Ta, Doamne, de oamenii lumii acesteia, cari îşi au partea lor în viaţa aceasta, şi cărora le umpli pîntecele cu bunătăţile Tale. Copiii lor sînt sătui şi prisosul lor îl lasă pruncilor lor.

Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.

Dar eu, în nevinovăţia mea, voi vedea Faţa Ta: cum mă voi trezi, mă voi sătura de chipul Tău.