Psalms 130

En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

(O cîntare a treptelor.) Din fundul adîncului, Te chem, Doamne!

Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

Doamne, ascultă-mi glasul! Să ia aminte urechile Tale la glasul cererilor mele!

Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

Dacă ai păstra, Doamne, aducerea aminte a nelegiuirilor, cine ar putea sta în picioare, Doamne?

For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

Dar la Tine este iertare, ca să fii temut.

Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

Eu nădăjduiesc în Domnul, sufletul meu nădăjduieşte, şi aştept făgăduinţa Lui.

Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

Sufletul meu aşteaptă pe Domnul, mai mult decît aşteaptă străjerii dimineaţa, da, mai mult decît aşteaptă străjerii dimineaţa.

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

Israele, pune-ţi nădejdea în Domnul, căci la Domnul este îndurarea, şi la El este belşug de răscumpărare!

og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

El va răscumpăra pe Israel din toate nelegiuirile lui.