Psalms 102

En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.

(O rugăciune a unui nenorocit, cînd este doborît de întristare şi îşi varsă plîngerea înaintea Domnului.) Doamne, ascultă-mi rugăciunea, şi s'ajungă strigătul meu pînă la Tine!

Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!

Nu-mi ascunde Faţa Ta în ziua necazului meu! Pleacă-Ţi urechea spre mine, cînd strig! Ascultă-mă degrab!

Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!

Căci zilele mele pier ca fumul, şi oasele îmi ard ca un tăciune.

For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.

Inima îmi este lovită, şi mi se usucă întocmai ca iarba; pînă şi pînea uit să mi -o mănînc.

Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.

Aşa de mari îmi sînt gemetele, că mi se lipesc oasele de carne.

For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.

Seamăn cu pelicanul din pustie, sînt ca o cucuvaie din dărîmături;

Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.

nu mai pot dormi, şi sînt ca pasărea singuratică pe un acoperiş.

Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.

În fiecare zi mă bătjocoresc vrăjmaşii mei, şi protivnicii mei jură pe mine în mînia lor.

Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.

Mănînc ţărînă în loc de pîne, şi îmi amestec lacrămile cu băutura,

For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt

din pricina mîniei şi urgiei Tale; căci Tu m'ai ridicat, şi m'ai aruncat departe.

for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.

Zilele mele sînt ca o umbră gata să treacă, şi mă usuc ca iarba.

Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.

Dar Tu, Doamne, Tu împărăţeşti pe vecie, şi pomenirea Ta ţine din neam în neam.

Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.

Tu Te vei scula, şi vei avea milă de Sion; căci este vremea să te înduri de el, a venit vremea hotărîtă pentru el.

Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.

Căci robii Tăi iubesc pietrele Sionului, şi le e milă de ţărîna lui.

For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.

Atunci se vor teme neamurile de Numele Domnului, şi toţi împăraţii pămîntului de slava Ta.

Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.

Da, Domnul va zidi iarăş Sionul, şi Se va arăta în slava Sa.

For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.

El ia aminte la rugăciunea nevoiaşului, şi nu -i nesocoteşte rugăciunea.

Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.

Să se scrie lucrul acesta pentru neamul de oameni care va veni, şi poporul, care se va naşte, să laude pe Domnul!

Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.

Căci El priveşte din înălţimea sfinţeniei Lui; Domnul priveşte din ceruri pe pămînt,

For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden

ca să audă gemetele prinşilor de război, si să izbăvească pe cei ce sînt pe moarte;

for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,

pentru ca ei să vestească în Sion Numele Domnului, şi laudele lui în Ierusalim,

forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,

cînd se vor strînge toate popoarele, şi toate împărăţiile, ca să slujească Domnului.

når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.

El mi -a frînt puterea în drum, şi mi -a scurtat zilele,

Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.

Eu zic: ,,Dumnezeule, nu mă lua la jumătatea zilelor mele, Tu, ai cărui ani ţin vecinic!``

Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.

Tu ai întemeiat în vechime pămîntul, şi cerurile sînt lucrarea mînilor Tale.

Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.

Ele vor pieri, dar Tu vei rămînea; toate se vor învechi ca o haină; le vei schimba ca pe un veşmînt, şi se vor schimba.

De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,

Dar Tu rămîi Acelaş, şi anii Tăi nu se vor sfîrşi.

men du er den samme, og dine år får ingen ende. Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.

Fiii robilor Tăi îşi vor locui ţara, şi sămînţa lor va rămînea înaintea Ta.