Proverbs 8

Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.

Nu strigă înţelepciunea, şi nu-şi înalţă priceperea glasul?

Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;

Ea se aşează sus pe înălţimi, afară pe drum, la răspîntii,

ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:

şi strigă lîngă porţi, la intrarea cetăţii, la intrarea porţilor:

Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.

,,Oamenilor, către voi strig, şi spre fiii oamenilor se îndreaptă glasul meu.

Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!

Învăţaţi-vă minte, proştilor, şi înţelepţiţi-vă nebunilor!

Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;

Asculaţi, căci am lucruri mari de spus, şi buzele mi se deschid ca să înveţe pe alţii ce este drept.

min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.

Căci gura mea vesteşte adevărul, şi buzele mele urăsc minciuna!

Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.

Toate cuvintele gurii mele sînt drepte, n'au nimic neadevărat nici sucit în ele.

De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.

Toate sînt lămurite pentru cel priceput, şi drepte pentru ceice au găsit ştiinţa.

Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!

Primiţi mai de grabă învăţăturile mele decît argintul, şi mai de grabă ştiinţa de cît aurul scump.

For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.

Căci înţelepciunea preţuieşte mai mult de cît mărgăritarele, şi nici un lucru de preţ nu se poate asemui cu ea.

Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.

Eu, Înţelepciunea, am ca locuinţă mintea, şi pot născoci cele mai chibzuite planuri.

Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.

Frica de Domnul este urîrea răului; trufia şi mîndria, purtarea rea şi gura... mincinoasă, iată ce urăsc eu.

Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.

Dela mine vine sfatul şi izbînda, eu sînt priceperea, a mea este puterea.

Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.

Prin mine împărăţesc împăraţii şi dau voivozii porunci drepte.

Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.

Prin mine cîrmuiesc dregătorii, şi mai marii, toţi judecătorii pămîntului.

Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.

Eu iubesc pe ceice mă iubesc, şi cei ce mă caută cu totdinadinsul mă găsesc.

Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.

Cu mine este bogăţia şi slava, avuţiile trainice şi dreptatea.

Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.

Rodul meu este mai bun decît aurul cel mai curat, şi venitul meu întrece argintul cel mai ales.

På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;

Eu umblu pe calea nevinovăţiei, pe mijlocul cărărilor neprihănirii,

derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.

ca să dau o adevărată moştenire celor ce mă iubesc, şi să le umplu visteriile.

Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.

Domnul m'a făcut cea dintîi dintre lucrările Lui, înaintea celor mai vechi lucrări ale Lui.

Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.

Eu am fost aşezată din vecinicie, înainte de orice început, înainte de a fi pămîntul.

Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.

Am fost născută cînd încă nu erau adîncuri, nici izvoare încărcate cu ape;

Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,

am fost născută înainte de întărirea munţilor, înainte de a fi dealurile,

før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.

cînd nu era încă nici pămîntul, nici cîmpiile, nici cea dintîi fărîmă din pulberea lumii.

Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.

Cînd a întocmit Domnul cerurile, eu eram de faţă; cînd a tras o zare pe faţa adîncului,

Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,

cînd a pironit norii sus, şi cînd au ţîşnit cu putere izvoarele adîncului,

da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -

cînd a pus un hotar mării, ca apele să nu treacă peste porunca Lui, cînd a pus temeliile pămîntului,

da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;

eu eram meşterul Lui, la lucru lîngă el, şi în toate zilele eram desfătarea Lui, jucînd neîncetat înaintea Lui,

jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

jucînd pe rotocolul pămîntului Său, şi găsindu-mi plăcerea în fiii oamenilor.

Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.

Şi acum, fiilor, ascultaţi-mă, căci ferice de ceice păzesc căile mele!

Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!

Ascultaţi învăţătura, ca să vă faceţi înţelepţi, şi nu lepădaţi sfatul meu.

Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.

Ferice de omul care m'ascultă, care veghează zilnic la porţile mele, şi păzeşte pragul uşii mele.

For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.

Căci celce mă găseşte, găseşte viaţa, şi capătă bunăvoinţa Domnului.

Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.

Dar celce păcătuieşte împotriva mea îşi vatămă sufletul său; toţi ceice mă urăsc pe mine, iubesc moartea.