Proverbs 5

Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,

Fiule, ia aminte la înţelepciunea mea, şi pleacă urechea la învăţătura mea,

så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!

ca să fii cu chibzuinţă, şi buzele tale să aibă cunoştinţă.

For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;

Căci buzele femeii străine strecoară miere, şi cerul gurii ei este mai lunecos decît untdelemnul;

men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.

dar la urmă este amară ca pelinul, ascuţită ca o sabie cu două tăişuri.

Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.

Picioarele ei pogoară la moarte, paşii ei dau în locuinţa morţilor.

På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.

Aşa că ea nu poate găsi calea vieţii, rătăceşte în căile ei, şi nu ştie unde merge.

Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!

Şi acum, fiilor, ascultaţi-mă, şi nu vă abateţi dela cuvintele gurii mele:

La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,

depărtează-te de drumul care duce la ea, şi nu te apropia de uşa casei ei,

forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,

ca nu cumva să-ţi dai altora vlaga ta, şi unui om fără milă anii tăi;

forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,

ca nu cumva nişte străini să se sature de averea ta, şi tu să te trudeşti pentru casa altuia;

så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,

ca nu cumva să gemi, la urmă, cînd carnea şi trupul ţi se vor istovi,

Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,

şi să zici: ,,Cum am putut eu să urăsc certarea, şi cum a dispreţuit inima mea mustrarea?

så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!

Cum am putut să n'ascult glasul învăţătorilor mei, şi să nu iau aminte la ceice mă învăţau?

Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.

Cît pe ce să mă nenorocesc de tot în mijlocul poporului şi adunării!``

Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!

Bea apă din fîntîna ta, şi din izvoarele puţului tău.

Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?

Ce, vrei să ţi se verse izvoarele afară? Şi să-ţi curgă rîurile pe pieţele de obşte?

La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!

Lasă-le să fie numai pentru tine, şi nu pentru străinii de lîngă tine.

Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!

Izvorul tău să fie binecuvîntat, şi bucură-te de nevasta tinereţii tale.

Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!

Cerboaică iubită, căprioară plăcută: fii îmbătat tot timpul de drăgălăşiile ei, fii îndrăgostit necurmat de dragostea ei!

Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?

Şi pentruce, fiule, ai fi îndrăgostit de o străină, şi ai îmbrăţişa sînul unei necunoscute?

For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.

Căci căile omului sînt lămurite înaintea ochilor Domnului, şi El vede toate cărările lui.

Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.

Cel rău este prins în înseşi nelegiuirile lui, şi este apucat de legăturile păcatului lui.

Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.

El va muri din lipsă de înfrînare, se va poticni din prea multa lui nebunie.