Proverbs 23

Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,

Dacă stai la masă la unul din cei mari, ia seama ce ai dinainte:

og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.

pune-ţi un cuţit în gît, dacă eşti prea lacom.

Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!

Nu pofti mîncările lui alese, căci sînt o hrană înşelătoare.

Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!

Nu te chinui ca să te îmbogăţeşti, nu-ţi pune priceperea în aceasta.

Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.

Abia ţi-ai aruncat ochii spre ea şi nu mai este; căci bogăţia îşi face aripi, şi, ca vulturul, îşi ia sborul spre ceruri.

Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!

Nu mînca pînea celui pismaş, şi nu pofti mîncările lui alese,

For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.

căci el este ca unul care îşi face socotelile în suflet. ,,Mănîncă şi bea``, îţi va zice el; dar inima lui nu este cu tine.

Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.

Bucata pe care ai mîncat -o, o vei vărsa, şi cuvintele plăcute pe cari le vei spune, sînt perdute.

Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!

Nu vorbi la urechea celui nebun, căci el nesocoteşte cuvintele tale înţelepte.

Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!

Nu muta hotarul văduvei, şi nu intra în ogorul orfanilor,

For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.

căci răzbunătorul lor este puternic: El le va apăra pricina împotriva ta.

Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!

Deschide-ţi inima la învăţătură, şi urechile la cuvintele ştiinţei.

La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.

Nu cruţa copilul de mustrare, căci dacă -l vei lovi cu nuiaua, nu va muri.

Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket.

Lovindu -l cu nuiaua, îi scoţi sufletul din locuinţa morţilor.

Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,

Fiule, dacă-ţi va fi inima înţeleaptă, inima mea se va bucura;

og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.

şi lăuntrul meu se va veseli, cînd buzele tale vor spune ce este bine.

La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!

Să nu-ţi pizmuiască inima pe cei păcătoşi, ci să aibă totdeauna frică de Domnul;

Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.

căci este o răsplată, şi nu ţi se va tăia nădejdea.

Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!

Ascultă, fiule, şi fii înţelept; îndreaptă-ţi inima pe calea cea dreaptă.

Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!

Nu fi printre ceice beau vin, nici printre ceice se îmbuibează cu carne.

For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.

Căci beţivul şi cel ce se dedă la îmbuibare sărăcesc, şi aţipirea te face să porţi zdrenţe.

Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!

Asculă pe tatăl tău, care te -a născut, şi nu nesocoti pe mamă-ta, cînd a îmbătrînit.

Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!

Cumpără adevărul, şi nu -l vinde, înţelepciunea, învăţătura şi priceperea.

Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.

Tatăl celui neprihănit se veseleşte, şi cel ce dă naştere unui înţelept se bucură.

La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!

Să se bucure tatăl tău şi mama ta, să se veselească cea care te -a născut.

Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!

Fiule, dă-mi inima ta, şi să găsească plăcere ochii tăi în căile Mele.

For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;

Căci curva este o groapă adîncă, şi străina o fîntînă strîmtă.

ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.

Ea pîndeşte ca un hoţ, şi măreşte între oameni numărul celor stricaţi.

Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?

Ale cui sînt vaietele? Ale cui sînt oftările? Ale cui sînt neînţelegerile? Ale cui sînt plîngerile? Ale cui sînt rănirile fără pricină? Ai cui sînt ochii roşi?

De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.

Ale celor ce întîrzie la vin, şi se duc să golească paharul cu vin amestecat.

Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!

Nu te uita la vin cînd curge roş şi face mărgăritare în pahar; el alunecă uşor,

Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;

dar pe urmă ca un şarpe muşcă şi înţeapă ca un basilisc.

dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,

Ochii ţi se vor uita după femeile altora, şi inima îţi va vorbi prostii.

og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.

Vei fi ca un om culcat în mijlocul mării, ca un om culcat pe vîrful unui catarg.

Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.

,,M'a lovit... dar nu mă doare!... M'a bătut... dar nu simt nimic! Cînd... mă voi trezi? Mai vreau vin!``