Proverbs 14

Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.

Femeia înţeleaptă îşi zideşte casa, iar femeia nebună o dărîmă cu înseşi mînile ei. -

Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.

Cine umblă cu neprihănire, se teme de Domnul, dar cine apucă pe căi strîmbe, Îl nesocoteşte. -

I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.

În gura nebunului este o nuia pentru mîndria lui, dar pe înţelepţi îi păzesc buzele lor. -

Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.

Unde nu sînt boi, ieslea rămîne goală, dar puterea boilor aduce belşug de roduri. -

Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.

Un martor credincios nu minte, dar un martor mincinos spune minciuni.

Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.

Batjocoritorul caută înţelepciunea şi n'o găseşte, dar pentru omul priceput ştiinţa este lucru uşor. -

Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.

Depărtează-te de nebun, căci nu pe buzele lui vei găsi ştiinţa. -

Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.

Înţelepciunea omului chibzuit îl face să vadă pe ce cale să meargă, dar nebunia celor nesocotiţi îi înşală pe ei înşişi. -

Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.

Cei nesocotiţi glumesc cu păcatul, dar între cei fără prihană este bunăvoinţă. -

Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.

Inima îşi cunoaşte necazurile, şi nici un străin nu se poate amesteca în bucuria ei. -

De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.

Casa celor răi va fi nimicită, dar cortul celor fără prihană va înflori. -

Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.

Multe căi pot părea bune omului, dar la urmă se văd că duc la moarte. -

Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.

De multe ori chiar în mijlocul rîsului inima poate fi mîhnită, şi bucuria poate sfîrşi prin necaz. -

Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.

Cel cu inima rătăcită se satură de căile lui, şi omul de bine se satură şi el de ce este în el. -

Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.

Omul lesne crezător crede orice vorbă, dar omul chibzuit ia seama bine cum merge. -

Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.

Înţeleptul se teme şi se abate dela rău, dar nesocotitul este îngîmfat şi fără frică. -

Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.

Cine este iute la mînie face prostii, şi omul plin de răutate se face urît. -

De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.

Cei proşti au parte de nebunie, dar oamenii chibzuiţi sînt încununaţi cu ştiinţă. -

De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.

Cei răi se pleacă înaintea celor buni, şi cei nelegiuiţi înaintea porţilor celui neprihănit. -

Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.

Săracul este urît chiar şi de prietenul său, dar bogatul are foarte mulţi prieteni. -

Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.

Cine dispreţuieşte pe aproapele său face un păcat, dar ferice de cine are milă de cei nenorociţi. -

Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.

În adevăr ceice gîndesc răul se rătăcesc. dar ceice gîndesc binele lucrează cu bunătate şi credincioşie.

Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.

Oriunde se munceşte este şi cîştig, dar oriunde numai se vorbeşte, este lipsă. -

De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.

Bogăţia este o cunună pentru cei înţelepţi, dar cei nesocotiţi n'au altceva decît nebunie. -

Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.

Martorul care spune adevărul scapă suflete, dar cel înşelător spune minciuni. -

Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.

Cine se teme de Domnul are un sprijin tare în El, şi copiii lui au un loc de adăpost la El. -

Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.

Frica de Domnul este un izvor de viaţă, ea ne fereşte de cursele morţii. -

Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.

Mulţimea poporului este slava împăratului, lipsa poporului este pieirea voivodului. -

Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.

Cine este încet la mînie are multă pricepere, dar cine se aprinde iute, face multe prostii. -

Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.

O inimă liniştită este viaţa trupului, dar prizma este putrezirea oaselor. -

Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.

Cine asupreşte pe sărac, batjocoreşte pe Ziditorul său, dar cine are milă de cel lipsit, cinsteşte pe Ziditorul său. -

Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.

Cel rău este doborît de răutatea lui, dar cel neprihănit chiar şi la moarte trage nădejde. -

I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.

Înţelepciunea se odihneşte într'o inimă pricepută, dar în mijlocul celor nesocotiţi ea se dă de gol. -

Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.

Neprihănirea înalţă pe un popor, dar păcatul este ruşinea popoarelor. -

En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.

Un împărat are plăcere de un slujitor chibzuit, dar pe cel de ocară, îl atinge mînia lui.