Lamentations 3

Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.

Eu sînt omul care a văzut suferinţa supt nuiaua urgiei Lui.

Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.

El m'a dus, m'a mînat în întunerec, şi nu în lumină.

Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.

Numai împotriva mea îşi întinde şi îşi întoarce mîna, toată ziua.

Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.

Mi -a prăpădit carnea şi pielea, şi mi -a zdrobit oasele.

Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.

A făcut zid împrejurul meu, şi m'a înconjurat cu otravă şi durere.

På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.

Mă aşează în întunerec, ca pe cei morţi pentru totdeauna.

Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.

M'a înconjurat cu un zid, ca să nu ies; m'a pus în lanţuri grele.

Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.

Să tot strig şi să tot cer ajutor, căci El tot nu-mi primeşte rugăciunea.

Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.

Mi -a astupat calea cu pietre cioplite, şi mi -a strîmbat cărările.

En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.

Mă pîndeşte ca un urs şi ca un leu într'un loc ascuns.

Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.

Mi -a abătut căile, şi apoi s'a aruncat pe mine, şi m'a pustiit.

Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.

Şi -a încordat arcul, şi m'a pus ţintă săgeţii Lui.

Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.

În rărunchi mi -a înfipt săgeţile din tolba Lui.

Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.

Am ajuns de rîsul poporului meu, şi toată ziua sînt pus în cîntece de batjocură de ei.

Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.

M'a săturat de amărăciune, m'a îmbătat cu pelin.

Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.

Mi -a sfărîmat dinţii cu pietre, m'a acoperit cu cenuşă.

Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,

Mi-ai luat pacea, şi nu mai cunosc fericirea.

og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.

Şi am zis: ,,S'a dus puterea mea de viaţă, şi nu mai am nici o nădejde în Domnul.``

Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!

,,Gîndeşte-Te la necazul şi suferinţa mea, la pelin şi la otravă!``

Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.

Cînd îşi aduce aminte sufletul meu de ele, este mîhnit în mine.

Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:

Iată ce mai gîndesc în inima mea, şi iată ce mă face să mai trag nădejde:

Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.

Bunătăţile Domnului nu s'au sfîrşit, îndurările Lui nu sînt la capăt,

Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.

ci se înoiesc în fiecare dimineaţă. Şi credincioşia Ta este atît de mare!

Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.

,,Domnul este partea mea de moştenire,`` zice sufletul meu; de aceea nădăjduiesc în El.

Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.

Domnul este bun cu cine nădăjduieşte în El, cu sufletul care -L caută.

Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.

Bine este să aştepţi în tăcere ajutorul Domnului.

Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,

Este bine pentru om să poarte un jug în tinereţa lui.

at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,

Să stea singur şi să tacă, pentrucă Domnul i l -a pus pe grumaz;

at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -

să-şi umple gura cu ţărînă, şi să nu-şi peardă nădejdea;

at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.

să dea obrazul celui ce -l loveşte, şi să se sature de ocări.

For Herren forkaster ikke til evig tid,

Căci Domnul nu leapădă pentru totdeauna.

men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;

Ci, cînd mîhneşte pe cineva, Se îndură iarăş de el, după îndurarea Lui cea mare:

for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.

căci El nu necăjeşte cu plăcere, nici nu mîhneşte bucuros pe copiii oamenilor.

Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,

Cînd se calcă în picioarele toţi prinşii de război ai unei ţări,

bøier mannens rett for den Høiestes åsyn

cînd se calcă dreptatea omenească în faţa Celui Prea Înalt,

eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?

cînd este nedreptăţit un om în pricina lui, nu vede Domnul?

Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?

Cine a spus şi s'a întîmplat ceva fără porunca Domnului?

Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?

Nu iese din gura Celui Prea Înalt răul şi binele?

Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!

De ce să se plîngă omul cît trăieşte? Ficare să se plîngă mai bine de păcatele lui!

La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!

Să luăm seama la umbletele noastre, să le cercetăm, şi să ne întoarcem la Domnul.

La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!

Să ne înălţăm şi inimile cu mînile spre Dumnezeu din cer, zicînd:

Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.

,,Am păcătuit, am fost îndărătnici, şi nu ne-ai iertat!``

Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.

În mînia Ta, Te-ai ascuns, şi ne-ai urmărit, ai ucis fără milă.

Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.

Te-ai învăluit într'un nor, ca să nu străbată la Tine rugăciunea noastră.

Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.

Ne-ai făcut de batjocură şi de ocară printre popoare.

De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.

Toţi vrăjmaşii noştri deschid gura împotriva noastră.

Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.

De groază şi de groapă am avut parte, de prăpăd şi pustiire.

Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.

Şivoaie de apă îmi curg din ochi din pricina prăpădului fiicei poporului meu.

Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,

Mi se topeşte ochiul în lacrămi, necurmat şi fără răgaz,

før Herrens øie ser ned fra himmelen.

pînăce Domnul va privi din cer şi va vedea.

Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.

Mă doare ochiul de plîns pentru toate fiicele cetăţii mele.

Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.

Cei ce mă urăsc fără temei, m'au gonit ca pe o pasăre.

De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.

Voiau să-mi nimicească viaţa într'o groapă, şi au aruncat cu pietre în mine.

Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.

Mi-au năvălit apele peste cap şi ziceam: ,,Sînt perdut!``

Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.

Dar am chemat Numele Tău, Doamne, din fundul gropii.

Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!

Tu mi-ai auzit glasul: ,,Nu-Ţi astupa urechea la suspinurile şi strigătele mele.``

Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!

În ziua cînd Te-am chemat, Te-ai apropiat, şi ai zis: ,,Nu te teme!``

Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.

Doamne, Tu ai apărat pricina sufletului meu, mi-ai răscumpărat viaţa!

Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!

Doamne, ai văzut apăsarea mea: fă-mi dreptate.

Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.

Ai văzut toate răzbunările lor, toate uneltirile lor împotriva mea.

Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,

Doamne, le-ai auzit ocările, toate uneltirile împotriva mea,

mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.

cuvîntările protivnicilor mei, şi planurile pe cari le urzeau în fiecare zi împotriva mea.

Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.

Uită-Te cînd stau ei jos sau cînd se scoală. Eu sînt cîntecul lor de batjocură.

Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.

Răsplăteşte-le, Doamne, după faptele mînilor lor!

Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.

Împetreşte-le inima, şi aruncă blestemul Tău împotriva lor!

Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.

Urmăreşte -i, în mînia Ta, şi şterge -i de supt ceruri, Doamne!``