Job 9

Da tok Job til orde og sa:

Iov a luat cuvîntul şi a zis:

Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?

,,Ştiu bine că este aşa. Şi cum ar putea omul să-şi scoată dreptate înaintea lui Dumnezeu?

Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.

Dacă ar voi să se certe cu El, din o mie de lucruri n'ar putea să răspundă la unul singur.

Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,

A Lui este înţelepciunea, şi atotputernicia: cine I s'ar putea împotrivi fără să fie pedepsit?

han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,

El mută deodată munţii, şi -i răstoarnă în mînia Sa.

som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,

Zguduie pămîntul din temelia lui, de i se clatină stîlpii.

som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,

Porunceşte soarelui, şi soarele nu mai răsare; şi ţine stelele supt pecetea Lui.

som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,

Numai El întinde cerurile, şi umblă pe înălţimile mării.

som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,

El a făcut Ursul mare, luceafărul de seară şi Raliţele, şi stelele din ţinuturile de miazăzi.

som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?

El face lucruri mari şi nepătrunse, minuni fără număr.

Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.

Iată, El trece pe lîngă mine, şi nu -L văd, se duce şi nu -L zăresc.

Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?

Dacă apucă El, cine -L va opri? Cine -I va zice: ,,Ce faci?``

Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.

Dumnezeu nu-Şi întoarce mînia; supt El se pleacă toţi sprijinitorii mîndriei.

Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,

Şi eu, cum să -I răspund? Ce cuvinte să aleg?

jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!

Chiar dacă aş avea dreptate, nu I-aş răspunde. Nu pot decît să mă rog judecătorului.

Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,

Şi chiar dacă m'ar asculta, cînd Îl chem, tot n'aş putea crede că mi'a ascultat glasul;

han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,

El, care mă izbeşte ca într'o furtună, care îmi înmulţeşte fără pricină rănile,

som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.

care nu mă lasă să răsuflu, mă satură de amărăciune.

Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?

Să alerg la putere? El este atotputernic. La dreptate? Cine mă va apăra?

Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.

Oricîtă dreptate aş avea, gura mea mă va osîndi; şi oricît de nevinovat aş fi, El mă va arăta ca vinovat.

Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.

Nevinovat! Sînt; dar nu ţin la viaţă, îmi dispreţuiesc viaţa.

Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.

Ce-mi pasă la urma urmei? Căci, îndrăznesc s'o spun: El nimiceşte pe cel nevinovat ca şi pe cel vinovat.

Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.

Şi dacă biciul ar pricinui măcar îndată moartea!... Dar El rîde de încercările celui nevinovat.

Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?

Pămîntul este dat pe mînile celui nelegiuit; El acopere ochii judecătorilor; de nu El, apoi cine altul?

Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;

Zilele mele aleargă mai iuţi decît un alergător; fug fără să fi văzut fericirea;

de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.

trec ca şi corăbiile cele iuţi, ca vulturul care se răpede asupra prăzii.

Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,

Dacă zic: ,Vreau să-mi uit suferinţele, să-mi las întristarea, şi să fiu voios,`

da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.

sînt îngrozit de toate durerile mele. Ştiu că nu mă vei scoate nevinovat.

Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?

Şi dacă voi fi judecat vinovat, pentruce să mă mai trudesc degeaba?

Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,

Chiar dacă m'aş spăla cu zăpadă, chiar dacă mi-aş curăţi mînile cu leşie,

da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.

Tu tot m'ai cufunda în mocirlă, de s'ar scîrbi pînă şi hainele de mine!

For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;

Căci El nu este un om ca mine, ca să -I pot răspunde, şi să mergem împreună la judecată.

det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.

Nici nu este vreun mijlocitor între noi, care să-şi pună mîna peste noi amîndoi.

Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!

Să-Şi tragă însă varga deasupra mea, şi să nu mă mai turbure spaima Lui.

Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.

Atunci voi vorbi şi nu mă voi teme de El. Altfel, nu sînt stăpîn pe mine.