Job 6

Da tok Job til orde og sa:

Iov a luat cuvîntul şi a zis:

Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!

,,Oh! de ar fi cu putinţă să mi se cîntărească durerea, şi să mi se pună toate nenorocirile în cumpănă,

For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.

ar fi mai grele decît nisipul mării: de aceea îmi merg cuvintele pînă la nebunie!

For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.

Căci săgeţile Celui Atotputernic m'au străpuns, sufletul meu le suge otrava, şi groază Domnului bagă fiori în mine!

Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?

Sbiară măgarul sălbatec cînd are verdeaţă? Mugeşte boul cînd are de mîncare?

Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?

Poţi mînca ce -i fără gust şi fără sare? Are vreun gust albuşul unui ou?

Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.

Orice lucru de care aş vrea să nu m'ating, acela -i hrana mea, fie cît de greţoasă ea!

Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!

O, de mi s'ar asculta dorinţa, şi de mi-ar împlini Dumnezeu nădejdea!

Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!

De ar vrea Dumnezeu să mă zdrobească, întindă-Şi mîna şi să mă prăpădească!

Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.

Îmi va rămînea măcar această mîngîiere, această bucurie în durerile cu cari mă copleşeşte: că niciodată n'am călcat poruncile Celui Sfînt.

Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?

La ce să mai nădăjduiesc cînd nu mai pot? La ce să mai aştept, cînd sfîrşitul se ştie?

Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?

Tăria mea oare este o tărie de piatră? Trupul meu e de aramă?

Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?

Nu sînt eu lipsit de ajutor, şi n'a fugit mîntuirea de mine?

Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.

Cel ce sufere are drept la mila prietenului, chiar dacă părăseşte frica de Cel Atot puternic.

Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,

Fraţii mei s'au arătat înşelători ca un pîrîu, ca albia pîraielor cari trec.

som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;

Un sloi le turbură cursul, zăpada se îngrămădeşte pe ele;

men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.

vine arşiţa vremii şi seacă, vine căldura soarelui, şi li se usucă albia.

Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.

Cete de călători se abat din drumul lor, se cufundă în pustie, şi pier.

Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;

Cetele celor din Tema se uită ţintă la ele, călătorii din Seba sînt plini de nădejde cînd le văd.

de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.

Dar rămîn înşelaţi în nădejdea lor, rămîn uimiţi cînd ajung la ele.

Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.

Aşa sînteţi şi voi acum pentru mine. Voi îmi vedeţi necazul, şi vă îngroziţi!

Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,

V'am zis eu oare: ,Daţi-mi ceva, cheltuiţi din averile voastre pentru mine,

at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?

scăpaţi-mă din mîna vrăjmaşului, răscumpăraţi-mă din mîna celor răi?`

Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!

Învăţaţi-mă, şi voi tăcea; faceţi-mă să înţeleg în ce am păcătuit.

Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?

O cît de înduplecătoare sînt cuvintele adevărului! Dar ce dovedesc mustrările voastre?

Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.

Vreţi să mă mustraţi pentru tot ce am zis, şi să nu vedeţi decît vînt în cuvintele unui desnădăjduit?

Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.

Voi năpăstuiţi pe orfan, prigoniţi pe prietenul vostru.

Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?

Uitaţi-vă la mine, vă rog! Doar nu voi minţi în faţă!

Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.

Întoarceţi-vă, nu fiţi nedrepţi; întoarceţi-vă, şi mărturisiţi că sînt nevinovat!

Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?

Este vreo nelegiuire pe limba mea, şi nu deosebeşte gura mea ce este rău?