Job 37

Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
La auzul acestor lucruri îmi tremură inima de tot, şi sare din locul ei.
Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
Ascultaţi, ascultaţi trăsnetul tunetului Său, bubuitul care iese din gura Lui!
Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
Îl rostogoleşte pe toată întinderea cerurilor, şi fulgerul Lui luminează pînă la marginile pămîntului.
Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
Apoi se aude un bubuit, tună cu glasul Lui măreţ; şi nu mai opreşte fulgerul, de îndată ce răsună glasul Lui.
Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
Dumnezeu tună cu glasul Lui în chip minunat; face lucruri mari pe cari noi nu le înţelegem.
Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
El zice zăpezii: ,Cazi pe pămînt!` Zice acelaş lucru ploii, chiar şi celor mai puternice ploi.
Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
Pecetluieşte mîna tuturor oamenilor, pentruca toţi să se recunoască de făpturi ale Lui.
Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
Fiara sălbatică se trage într'o peşteră, şi se culcă în vizuina ei.
Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
Vijelia vine dela miazăzi, şi frigul, din vînturile dela miazănoapte.
Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
Dumnezeu, prin suflarea Lui, face ghiaţa, şi micşorează locul apelor mari.
Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
Încarcă norii cu aburi, şi -i risipeşte schinteietori;
og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
mişcarea lor se îndreaptă după planurile Lui, pentru împlinirea a tot ce le porunceşte El pe faţa pămîntului locuit.
enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
Îi face să pară ca o nuia cu care loveşte pămîntul, sau ca un semn al dragostei Lui.
Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
Iov, ia aminte la aceste lucruri! Priveşte liniştit minunile lui Dumnezeu!
Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
Ştii cum cîrmuieşte Dumnezeu norii, şi cum face să strălucească din ei fulgerul Său?
Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
Înţelegi tu plutirea norilor, minunile Aceluia a cărui ştiinţă este desăvîrşită?
du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
Ştii pentruce ţi se încălzesc veşmintele, cînd se odihneşte pămîntul de vîntul de miazăzi?
Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
Poţi tu să întinzi cerurile ca El, tari ca o oglindă turnată?
Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
Arată-ne ce trebuie să -I spunem. Căci sîntem prea neştiutori ca să -I putem vorbi.
Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
Cine -I va da de veste că Îi voi vorbi? Dar care este omul care-şi doreşte pierderea?
Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
Acum, fireşte, nu putem vedea lumina soarelui care străluceşte în dosul norilor, dar va trece un vînt şi -l va curăţi;
Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
dela miază-noapte ne vine aurora, şi ce înfricoşată este măreţia care înconjoară pe Dumnezeu!
Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
Pe Cel Atotputernic nu -L putem ajunge, căci este mare în tărie, dar dreptul şi dreptatea deplină El nu le frînge.
Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
De aceea oamenii trebuie să se teamă de El; El nu-Şi îndreaptă privirile spre cei ce se cred înţelepţi.``