Job 28

Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;

Argintul are o mină de unde se scoate, şi aurul are un loc de unde este scos ca să fie curăţit.

jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.

Ferul se scoate din pămînt, şi piatra se topeşte ca să dea arama.

De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;

Omul pune capăt întunerecului, cercetează, pînă în ţinuturile cele mai adînci, pietrele ascunse în negura şi în umbra morţii.

de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.

Sapă o fîntînă departe de locurile locuite; picioarele nu -i mai sînt de ajutor, stă atîrnat şi se clatină, departe de locuinţele omeneşti.

Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.

Pămîntul, de unde iese pînea, este răscolit în lăuntrul lui ca de foc,

Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.

pietrele lui cuprind safir, şi în el se găseşte pulbere de aur.

Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;

Pasărea de pradă nu -i cunoaşte cărarea. Ochiul vulturului n'a zărit -o,

stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.

cele mai trufaşe dobitoace n'au călcat pe ea, şi leul n'a trecut niciodată pe ea.

På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.

Omul îşi pune mîna pe stînca de cremene, şi răstoarnă munţii din rădăcină.

I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.

Sapă şanţuri în stînci, şi ochiul lui priveşte tot ce este de preţ în ele.

De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.

Opreşte curgerea apelor, şi scoate la lumină ce este ascuns.

Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?

Dar înţelepciunea unde se găseşte? Unde este locuinţa priceperii?

Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.

Omul nu -i cunoaşte preţul, ea nu se găseşte în pămîntul celor vii.

Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.

Adîncul zice: ,Nu este în mine`, şi marea zice: ,Nu este la mine.`;

Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.

Ea nu se dă în schimbul aurului curat, nu se cumpără cîntărindu-se cu argint;

Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.

nu se cîntăreşte pe aurul din Ofir, nici pe onixul cel scump, nici pe safir.

Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.

Nu se poate asemăna cu aurul, nici cu diamantul, nu se poate schimba cu un vas de aur ales.

Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.

Mărgeanul şi cristalul nu sînt nimic pe lîngă ea: înţelepciunea preţuieşte mai mult decît mărgăritarele.

Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.

Topazul din Etiopia nu este ca ea, şi aurul curat nu se cumpăneşte cu ea.

Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?

De unde vine atunci înţelepciunea? Unde este locuinţa priceperii?

Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;

Este ascunsă de ochii tuturor celor vii, este ascunsă de păsările cerului.

avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.

Adîncul şi moartea zic: ,Noi am auzit vorbindu-se de ea.`

Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.

Dumnezeu îi ştie drumul, El îi cunoaşte locuinţa.

For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.

Căci El vede pînă la marginile pămîntului, zăreşte totul subt ceruri.

Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,

Cînd a rînduit greutatea vîntului, şi cînd a hotărît măsura apelor,

da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,

cînd a dat legi ploii, şi cînd a însemnat drumul fulgerului şi tunetului,

da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.

atunci a văzut înţelepciunea şi a arătat -o, i -a pus temeliile şi a pus -o la încercare.

Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.

Apoi a zis omului: ,Iată, frica de Domnul, aceasta este înţelepciunea; depărtarea de rău, este pricepere.`