Job 26

Da tok Job til orde og sa:
Iov a luat cuvîntul şi a zis:
Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
,,Cît de bine ştii tu să vii în ajutorul slăbiciunii! Cum dai tu ajutor braţului fără putere!
Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
Ce bune sfaturi dai tu celui fără pricepere! Ce belşug de înţelepciune dai tu la iveală!
Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
Către cine se îndreaptă cuvintele tale? Şi al cui duh vorbeşte prin tine?
Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
Înaintea lui Dumnezeu tremură umbrele supt ape şi supt locuitorii lor;
Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.
înaintea Lui locuinţa morţilor este goală, adîncul n'are acoperiş.
Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
El întinde miazănoaptea asupra golului, şi spînzură pămîntul pe nimic.
Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
Leagă apele în norii Săi, şi norii nu se sparg supt greutatea lor.
Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
Acopere faţa scaunului Său de domnie, şi Îşi întinde norul peste el.
En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
A tras o boltă pe faţa apelor, ca hotar între lumină şi întunerec.
Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
Stîlpii cerului se clatină, şi se înspăimîntă la ameninţarea Lui.
Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
Prin puterea Lui turbură marea, prin priceperea Lui îi sfarmă furia.
Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
Suflarea Lui înseninează cerul, mîna Lui străpunge şarpele fugar.
Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?
Şi acestea sînt doar marginile căilor Sale, şi numai adierea lor uşoară ajunge pînă la noi! Dar tunetul lucrărilor Lui puternice cine -l va auzi?``