Ecclesiastes 1

Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.

Cuvintele Eclesiastului, fiul lui David, împăratul Ierusalimului.

Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.

O, deşertăciune a deşertăciunilor, zice Eclesiastul, o deşertăciune a deşertăciunilor! Totul este deşertăciune.

Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?

Ce folos are omul din toată truda pe care şi -o dă supt soare?

Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.

Un neam trece, altul vine, şi pămîntul rămîne vecinic în picioare.

Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.

Soarele răsare, apune şi aleargă spre locul de unde răsare din nou.

Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.

Vîntul suflă spre miază-zi, şi se întoarce spre miază-noapte; apoi iarăş se întoarce, şi începe din nou aceleaşi rotituri.

Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.

Toate rîurile se varsă în mare, şi marea tot nu se umple: ele aleargă necurmat spre locul de unde pornesc, ca iarăş să pornească de acolo.

Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.

Toate lucrurile sînt într'o necurmată frămîntare, aşa cum nu se poate spune; ochiul nu se mai satură privind, şi urechea nu oboseşte auzind.

Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.

Ce a fost, va mai fi, şi ce s'a făcut, se va mai face; nu este nimic nou supt soare.

Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.

Dacă este vreun lucru despre care s'ar putea spune: ,,Iată ceva nou!`` de mult lucrul acela era şi în veacurile dinaintea noastră.

Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.

Nimeni nu-şi mai aduce aminte de ce a fost mai înainte; şi ce va mai fi, ce se va mai întîmpla mai pe urmă nu va lăsa nici o urmă de aducere aminte la cei ce vor trăi mai tîrziu.

Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,

Eu, Eclesiastul, am fost împărat peste Israel, în Ierusalim.

og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.

Mi-am pus inima să cercetez şi să adîncesc cu înţelepciune tot ce se întîmplă supt ceruri: iată o îndeletnicire plină de trudă, la care supune Dumnezeu pe fiii oamenilor.

Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.

Am văzut tot ce se face supt soare; şi iată că totul este deşertăciune şi goană după vînt!

Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.

Ce este strîmb, nu se poate îndrepta, şi ce lipseşte nu poate fi trecut la număr.

Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.

Am zis în mine însumi: ,,Iată că am sporit şi am întrecut în înţelepciune pe toţi cei ce au stăpînit înaintea mea peste Ierusalim, şi mintea mea a văzut multă înţelepciune şi ştiinţă.

Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.

Mi-am pus inima să cunosc înţelepciunea, şi să cunosc prostia şi nebunia. Dar am înţeles că şi aceasta este goană după vînt.

For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.

Căci unde este multă înţelepciune, este şi mult necaz, şi cine ştie multe, are şi multă durere.