Psalms 77

Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme.
Levanto a Deus a minha voz; a Deus levanto a minha voz, para que ele me ouça.
Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
No dia da minha angústia busco ao Senhor; de noite a minha mão fica estendida e não se cansa; a minha alma recusa ser consolada.
På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
Lembro-me de Deus, e me lamento; queixo-me, e o meu espírito desfalece.
Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.
Conservas vigilantes os meus olhos; estou tão perturbado que não posso falar.
Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
Considero os dias da antiguidade, os anos dos tempos passados.
Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
De noite lembro-me do meu cântico; consulto com o meu coração, e examino o meu espírito.
Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
Rejeitará o Senhor para sempre e não tornará a ser favorável?
Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
Cessou para sempre a sua benignidade? Acabou-se a sua promessa para todas as gerações
Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
Esqueceu-se Deus de ser compassivo? Ou na sua ira encerrou ele as suas ternas misericórdias?
Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.
E eu digo: Isto é minha enfermidade; acaso se mudou a destra do Altíssimo?
Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
Recordarei os feitos do Senhor; sim, me lembrarei das tuas maravilhas da antiguidade.
Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
Meditarei também em todas as tuas obras, e ponderarei os teus feitos poderosos
Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
O teu caminho, ó Deus, é em santidade; que deus é grande como o nosso Deus?
Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
Tu és o Deus que fazes maravilhas; tu tens feito notória a tua força entre os povos.
Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
Com o teu braço remiste o teu povo, os filhos de Jacó e de José.
Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.
As águas te viram, ó Deus, as águas te viram, e tremeram; os abismos também se abalaram.
Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
As nuvens desfizeram-se em água; os céus retumbaram; as tuas flechas também correram de uma para outra parte.
Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
A voz do teu trovão estava no redemoinho; os relâmpagos alumiaram o mundo; a terra se abalou e tremeu.
Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
Pelo mar foi teu caminho, e tuas veredas pelas grandes águas; e as tuas pegadas não foram conhecidas.
Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent. Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
Guiaste o teu povo, como a um rebanho, pela mão de Moisés e de Arão.