Psalms 49

Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

Ouvi isto, vós todos os povos; inclinai os ouvidos, todos os habitantes do mundo,

Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,

quer humildes quer grandes, tanto ricos como pobres.

både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!

A minha boca falará a sabedoria, e a meditação do meu coração será de entendimento.

Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.

Inclinarei os meus ouvidos a uma parábola; decifrarei o meu enigma ao som da harpa.

Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.

Por que temeria eu nos dias da adversidade, ao cercar-me a iniquidade dos meus perseguidores,

Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,

dos que confiam nos seus bens e se gloriam na multidão das suas riquezas?

de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?

Nenhum deles de modo algum pode remir a seu irmão, nem por ele dar um resgate a Deus,

En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham

(pois a redenção da sua vida é caríssima, de sorte que os seus recursos não dariam;)

- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -

para que continuasse a viver para sempre, e não visse a cova.

så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.

Sim, ele verá que até os sábios morrem, que perecem igualmente o néscio e o estúpido, e deixam a outros os seus bens.

Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.

O pensamento íntimo deles é que as suas casas são perpétuas e as suas habitações de geração em geração; dão às suas terras os seus próprios nomes.

Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.

Mas o homem, embora esteja em honra, não permanece; antes é como os animais que perecem.

Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.

Este é o destino dos que confiam em si mesmos; o fim dos que se satisfazem com as suas próprias palavras.

Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. Sela.

Como ovelhas são postos na cova; a morte os pastoreia; ao romper do dia os retos terão domínio sobre eles; e a sua formosura se consumirá na sepultura, que lhes será por habitação.

Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere.

Mas Deus remirá a minha alma do poder do sepulcro, pois me receberá.

Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. Sela.

Não temas quando alguém se enriquece, quando a glória da sua casa aumenta.

Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!

Pois, quando morrer, nada levará consigo; a sua glória não descerá após ele.

For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.

Ainda que ele, enquanto vivo, se considera feliz e os homens o louvam quando faz o bem a si mesmo,

Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,

ele irá ter com a geração de seus pais; eles nunca mais verão a luz

så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig. Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.

Mas o homem, embora esteja em honra, não permanece; antes é como os animais que perecem.