Psalms 104

Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
Bendize, ó minha alma, ao Senhor! Senhor, Deus meu, tu és magnificentíssimo! Estás vestido de honra e de majestade,
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
tu que te cobres de luz como de um manto, que estendes os céus como uma cortina.
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
És tu que pões nas águas os vigamentos da tua morada, que fazes das nuvens o teu carro, que andas sobre as asas do vento;
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
que fazes dos ventos teus mensageiros, dum fogo abrasador os teus ministros.
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
Lançaste os fundamentos da terra, para que ela não fosse abalada em tempo algum.
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
Tu a cobriste do abismo, como dum vestido; as águas estavam sobre as montanhas.
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
À tua repreensão fugiram; à voz do teu trovão puseram-se em fuga.
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
Elevaram-se as montanhas, desceram os vales, até o lugar que lhes determinaste.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
Limite lhes traçaste, que não haviam de ultrapassar, para que não tornassem a cobrir a terra.
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
És tu que nos vales fazes rebentar nascentes, que correm entre as colinas.
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
Dão de beber a todos os animais do campo; ali os asnos monteses matam a sua sede.
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
Junto delas habitam as aves dos céus; dentre a ramagem fazem ouvir o seu canto.
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
Da tua alta morada regas os montes; a terra se farta do fruto das tuas obras.
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
Fazes crescer erva para os animais, e a verdura para uso do homem, de sorte que da terra tire o alimento,
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
o vinho que alegra o seu coração, o azeite que faz reluzir o seu rosto, e o pão que lhe fortalece o coração.
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
Saciam-se as árvores do Senhor, os cedros do Líbano que ele plantou,
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
nos quais as aves se aninham, e a cegonha, cuja casa está nos ciprestes.
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
Os altos montes são um refúgio para as cabras montesas, e as rochas para os querogrilos.
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
Designou a lua para marcar as estações; o sol sabe a hora do seu ocaso.
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
Fazes as trevas, e vem a noite, na qual saem todos os animais da selva.
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
Os leões novos os animais bramam pela presa, e de Deus buscam o seu sustento.
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
Quando nasce o sol, logo se recolhem e se deitam nos seus covis.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
Então sai o homem para a sua lida e para o seu trabalho, até a tarde.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
Ó Senhor, quão multiformes são as tuas obras! Todas elas as fizeste com sabedoria; a terra está cheia das tuas riquezas.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
Eis também o vasto e espaçoso mar, no qual se movem seres inumeráveis, animais pequenos e grandes.
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
Ali andam os navios, e o leviatã que formaste para nele folgar.
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
Todos esperam de ti que lhes dês o sustento a seu tempo.
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
Tu lho dás, e eles o recolhem; abres a tua mão, e eles se fartam de bens.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
Escondes o teu rosto, e ficam perturbados; se lhes tiras a respiração, morrem, e voltam para o seu pó.
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
Envias o teu fôlego, e são criados; e assim renovas a face da terra.
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
Permaneça para sempre a glória do Senhor; regozije-se o Senhor nas suas obras;
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
ele olha para a terra, e ela treme; ele toca nas montanhas, e elas fumegam.
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
Cantarei ao Senhor enquanto eu viver; cantarei louvores ao meu Deus enquanto eu existir.
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
Seja-lhe agradável a minha meditação; eu me regozijarei no Senhor.
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Sejam extirpados da terra os pecadores, e não subsistam mais os ímpios. Bendize, ó minha alma, ao Senhor. Louvai ao Senhor.