Psalms 10

Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?

Por que te conservas ao longe, Senhor? Por que te escondes em tempos de angústia?

Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.

Os ímpios, na sua arrogância, perseguem furiosamente o pobre; sejam eles apanhados nas ciladas que maquinaram.

For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.

Pois o ímpio gloria-se do desejo do seu coração, e o que é dado à rapina despreza e maldiz o Senhor.

Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.

Por causa do seu orgulho, o ímpio não o busca; todos os seus pensamentos são: Não há Deus.

Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.

Os seus caminhos são sempre prósperos; os teus juízos estão acima dele, fora da sua vista; quanto a todos os seus adversários, ele os trata com desprezo.

Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.

Diz em seu coração: Não serei abalado; nunca me verei na adversidade.

Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.

A sua boca está cheia de imprecações, de enganos e de opressão; debaixo da sua língua há malícia e iniquidade.

Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.

Põe-se de emboscada nas aldeias; nos lugares ocultos mata o inocente; os seus olhos estão de espreita ao desamparado.

Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.

Qual leão no seu covil, está ele de emboscada num lugar oculto; está de emboscada para apanhar o pobre; apanha-o, colhendo-o na sua rede.

Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.

Abaixa-se, curva-se; assim os desamparados lhe caem nas fortes garras.

Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.

Diz ele em seu coração: Deus se esqueceu; cobriu o seu rosto; nunca verá isto.

Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!

Levanta-te, Senhor; ó Deus, levanta a tua mão; não te esqueças dos necessitados.

Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?

Por que despreza o ímpio a Deus, dizendo no seu coração: Tu não te importas.

Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.

Tu o viste, porque atentas para o trabalho e enfado, para o tomares na tua mão; a ti o desamparado se entrega; tu és o amparo do órfão.

Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!

Quebra tu o braço do ímpio e malvado; esquadrinha a sua maldade, até que a descubras de todo.

Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!

O Senhor é Rei sempre e eternamente; da sua terra perecerão as nações.

De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til

Tu, Senhor, ouvirás os desejos dos mansos; confortarás o seu coração; inclinarás o teu ouvido,

for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.

para fazeres justiça ao órfão e ao oprimido, a fim de que o homem, que é da terra, não mais inspire terror.