Proverbs 5

Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,

Filho meu, atende à minha sabedoria; inclinão teu ouvido à minha prudência;

så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!

para que observes a discrição, e os teus lábios guardem o conhecimento.

For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;

Porque os lábios da mulher licenciosa destilam mel, e a sua boca e mais macia do que o azeite;

men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.

mas o seu fim é amargoso como o absinto, agudo como a espada de dois gumes.

Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.

Os seus pés descem à morte; os seus passos seguem no caminho da cova.

På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.

Ela não pondera a vereda da vida; incertos são os seus caminhos, e ela o ignora.

Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!

Agora, pois, filhos, dai-me ouvidos, e não vos desvieis das palavras da minha boca.

La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,

Afasta para longe dela o teu caminho, e não te aproximes da porta da sua casa;

forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,

para que não dês a outros a tua honra, nem os teus anos a cruéis;

forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,

para que não se fartem os estranhos dos teus bens, e não entrem os teus trabalhos na casa do estrangeiro,

så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,

e gemas no teu fim, quando se consumirem a tua carne e o teu corpo,

Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,

e digas: Como detestei a disciplina! E desprezou o meu coração a repreensão!

så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!

E não escutei a voz dos que me ensinavam, nem aos que me instruíam inclinei o meu ouvido!

Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.

Quase cheguei à ruína completa, no meio da congregação e da assembleia.

Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!

Bebe a água da tua própria cisterna, e das correntes do teu poço.

Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?

Derramar-se-iam as tuas fontes para fora, e pelas ruas os ribeiros de águas?

La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!

Sejam para ti só, e não para os estranhos juntamente contigo.

Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!

Seja bendito o teu manancial; e regozija-te na mulher da tua mocidade.

Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!

Como corça amorosa, e graciosa cabra montesa saciem-te os seus seios em todo o tempo; e pelo seu amor sê encantado perpetuamente.

Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?

E por que, filho meu, andarias atraído pela mulher licenciosa, e abraÇarias o seio da adúltera?

For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.

Porque os caminhos do homem estão diante dos olhos do Senhor, o qual observa todas as suas veredas.

Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.

Quanto ao ímpio, as suas próprias iniquidades o prenderão, e pelas cordas do seu pecado será detido.

Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.

Ele morre pela falta de disciplina; e pelo excesso da sua loucura anda errado.