Matthew 20

For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.

Porque o reino dos céus é semelhante a um homem, proprietário, que saiu de madrugada a contratar trabalhadores para a sua vinha.

Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.

Ajustou com os trabalhadores o salário de um denário por dia, e mandou-os para a sua vinha.

Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,

Cerca da hora terceira saiu, e viu que estavam outros, ociosos, na praça,

og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.

e disse-lhes: Ide também vós para a vinha, e dar-vos-ei o que for justo. E eles foram.

Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.

Outra vez saiu, cerca da hora sexta e da nona, e fez o mesmo.

Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?

Igualmente, cerca da hora undécima, saiu e achou outros que lá estavam, e perguntou-lhes: Por que estais aqui ociosos o dia todo?

De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!

Responderam-lhe eles: Porque ninguém nos contratou. Disse-lhes ele: Ide também vós para a vinha; e recebereis o que for justo.

Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!

Ao anoitecer, disse o senhor da vinha ao seu mordomo: Chama os trabalhadores, e paga-lhes o salário, começando pelos últimos até os primeiros.

Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.

Chegando, pois, os que tinham ido cerca da hora undécima, receberam um denário cada um.

Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.

Vindo, então, os primeiros, pensaram que haviam de receber mais; mas do mesmo modo receberam um denário cada um.

Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:

E ao recebê-lo, murmuravam contra o proprietário, dizendo:

Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.

Estes últimos trabalharam somente uma hora, e os igualastes a nós, que suportamos a fadiga do dia inteiro e o forte calor.

Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?

Mas ele, respondendo, disse a um deles: Amigo, não te faço injustiça; não ajustaste comigo um denário?

Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.

Toma o que é teu, e vai-te; eu quero dar a este último tanto como a ti.

Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?

Não me é lícito fazer o que quero do que é meu? Ou é mau o teu olho porque eu sou bom?

Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.

Assim os últimos serão primeiros, e os primeiros serão últimos, pois muitos são chamados, mas poucos escolhidos.

Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:

E Jesus, subindo para Jerusalém, chamou os doze à parte, no caminho, e lhes disse:

Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden

Eis que subimos a Jerusalém, e o Filho do homem será entregue aos principais sacerdotes e aos escribas, e eles o condenarão à morte,

og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.

e o entregarão aos gentios para que dele escarneçam, e o açoitem e crucifiquem; e ao terceiro dia ressuscitará.

Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.

Aproximou-se dele, então, a mãe dos filhos de Zebedeu, com seus filhos, ajoelhando-se e fazendo-lhe um pedido.

Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!

Perguntou-lhe Jesus: Que queres? Ela lhe respondeu: Concede que estes meus dois filhos se sentem, um à tua direita e outro à tua esquerda, no teu reino.

Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.

Jesus, porém, replicou: Não sabeis o que pedis; podeis beber o cálice que eu estou para beber? Responderam-lhe: Podemos.

Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.

Então lhes disse: O meu cálice certamente haveis de beber; mas o sentar-se à minha direita e à minha esquerda, não me pertence concedê-lo; mas isso é para aqueles para quem está preparado por meu Pai.

Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.

E, ouvindo isto os dez, indignaram-se contra os dois irmãos.

Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.

Jesus, pois, chamou-os para junto de si e lhes disse: Sabeis que os governadores dos gentios os dominam, e os seus grandes exercem autoridade sobre eles.

Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,

Não será assim entre vós; antes, qualquer que entre vós quiser tornar-se grande, será esse o que vos sirva;

og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,

e qualquer que entre vós quiser ser o primeiro, será vosso servo;

likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

assim como o Filho do homem não veio para ser servido, mas para servir, e para dar a sua vida em resgate de muitos.

Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.

Saindo eles de Jericó, seguiu-o uma grande multidão;

Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!

e eis que dois cegos, assentados à beira do caminho, ouvindo que Jesus passava, clamaram, dizendo: Senhor, Filho de Davi, tem misericórdia de nós!

Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!

E a multidão os repreendeu, para que se calassem; eles, porém, clamaram ainda mais alto, dizendo: Senhor, Filho de Davi, tem misericórdia de nós.

Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?

E Jesus, parando, chamou-os e perguntou: Que quereis que vos faça?

De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!

Responderam-lhe: Senhor, que se nos abram os olhos.

Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.

E Jesus, movido de compaixão, tocou-lhes os olhos, e imediatamente recuperaram a vista, e o seguiram.