Job 4

Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

Então respondeu Elifaz, o temanita, e disse:

Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?

Se alguém intentar falar-te, enfadarte-ás? Mas quem poderá conter as palavras?

Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;

Eis que tens ensinado a muitos, e tens fortalecido as mãos fracas.

dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.

As tuas palavras têm sustentado aos que cambaleavam, e os joelhos desfalecentes tens fortalecido.

Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.

Mas agora que se trata de ti, te enfadas; e, tocando-te a ti, te desanimas.

Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?

Porventura não está a tua confiança no teu temor de Deus, e a tua esperança na integridade dos teus caminhos?

Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?

Lembra-te agora disto: qual o inocente que jamais pereceu? E onde foram os retos destruídos?

Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.

Conforme tenho visto, os que lavram iniquidade e semeiam o mal segam o mesmo.

De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.

Pelo sopro de Deus perecem, e pela rajada da sua ira são consumidos.

Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.

Cessa o rugido do leão, e a voz do leão feroz; os dentes dos leõezinhos se quebram.

Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.

Perece o leão velho por falta de presa, e os filhotes da leoa andam dispersos.

Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,

Ora, uma palavra se me disse em segredo, e os meus ouvidos perceberam um sussurro dela.

under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.

Entre pensamentos nascidos de visões noturnas, quando cai sobre os homens o sono profundo,

Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.

sobrevieram-me o espanto e o tremor, que fizeram estremecer todos os meus ossos.

Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.

Então um espírito passou por diante de mim; arrepiaram-se os cabelos do meu corpo.

Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:

Parou ele, mas não pude discernir a sua aparencia; um vulto estava diante dos meus olhos; houve silêncio, então ouvi uma voz que dizia:

Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?

Pode o homem mortal ser justo diante de Deus? Pode o varão ser puro diante do seu Criador?

Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,

Eis que Deus não confia nos seus servos, e até a seus anjos atribui loucura;

hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.

quanto mais aos que habitam em casas de lodo, cujo fundamento está no pó, e que são esmagados pela traça!

Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.

Entre a manhã e a tarde são destruidos; perecem para sempre sem que disso se faça caso.

Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.

Se dentro deles é arrancada a corda da sua tenda, porventura não morrem, e isso sem atingir a sabedoria?