Job 39

Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,

Sabes tu o tempo do parto das cabras montesas, ou podes observar quando é que parem as corças?

når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?

Podes contar os meses que cumprem, ou sabes o tempo do seu parto?

Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?

Encurvam-se, dão à luz as suas crias, lançam de si a sua prole.

Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?

Seus filhos enrijam, crescem no campo livre; saem, e não tornam para elas:

Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?

Quem despediu livre o jumento montês, e quem soltou as prisões ao asno veloz,

De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.

ao qual dei o ermo por casa, e a terra salgada por morada?

Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.

Ele despreza o tumulto da cidade; não obedece os gritos do condutor.

Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,

O circuito das montanhas é o seu pasto, e anda buscando tudo o que está verde.

det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?

Quererá o boi selvagem servir-te? Ou ficará junto à tua manjedoura?

Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.

Podes amarrar o boi selvagem ao arado com uma corda, ou esterroará ele após ti os vales?

Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.

Ou confiarás nele, por ser grande a sua força, ou deixarás a seu cargo o teu trabalho?

Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?

Fiarás dele que te torne o que semeaste e o recolha à tua eira?

Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?

Movem-se alegremente as asas da avestruz; mas é benigno o adorno da sua plumagem?

Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?

Pois ela deixa os seus ovos na terra, e os aquenta no pó,

Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?

e se esquece de que algum pé os pode pisar, ou de que a fera os pode calcar.

Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?

Endurece-se para com seus filhos, como se não fossem seus; embora se perca o seu trabalho, ela está sem temor;

Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,

porque Deus a privou de sabedoria, e não lhe repartiu entendimento.

og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.

Quando ela se levanta para correr, zomba do cavalo, e do cavaleiro.

Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.

Acaso deste força ao cavalo, ou revestiste de força o seu pescoço?

For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.

Fizeste-o pular como o gafanhoto? Terrível é o fogoso respirar das suas ventas.

Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.

Escarva no vale, e folga na sua força, e sai ao encontro dos armados.

Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?

Ri-se do temor, e não se espanta; e não torna atrás por causa da espada.

Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.

Sobre ele rangem a aljava, a lança cintilante e o dardo.

Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.

Tremendo e enfurecido devora a terra, e não se contém ao som da trombeta.

Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.

Toda vez que soa a trombeta, diz: Eia! E de longe cheira a guerra, e o trovão dos capitães e os gritos.

Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.

É pelo teu entendimento que se eleva o gavião, e estende as suas asas para o sul?

Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.

Ou se remonta a águia ao teu mandado, e põe no alto o seu ninho?

Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.

Mora nas penhas e ali tem a sua pousada, no cume das penhas, no lugar seguro.

Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?

Dali descobre a presa; seus olhos a avistam de longe.

Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden? Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut. Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine. Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den. Og Herren blev ved å svare Job og sa: Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette! Da svarte Job Herren og sa: Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn. En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.

Seus filhos chupam o sangue; e onde há mortos, ela aí está.