Job 3

Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.

Depois disso abriu Jó a sua boca, e amaldiçoou o seu dia.

Job tok til orde og sa:

E Jó falou, dizendo:

Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!

Pereça o dia em que nasci, e a noite que se disse: Foi concebido um homem!

Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!

Converta-se aquele dia em trevas; e Deus, lá de cima, não tenha cuidado dele, nem resplandeça sobre ele a luz.

Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!

Reclamem-no para si as trevas e a sombra da morte; habitem sobre ele nuvens; espante-o tudo o que escurece o dia.

Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!

Quanto àquela noite, dela se apodere a escuridão; e não se regozije ela entre os dias do ano; e não entre no número dos meses.

Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!

Ah! Seja estéril aquela noite; que nela não entre voz de regozijo.

Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!

Amaldiçoem-na aqueles que amaldiçoam os dias, que são peritos em suscitar o leviatã.

Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -

As estrelas da alva se lhe escureçam; espere ela em vão a luz, e não veja as pálpebras da manhã;

fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.

porquanto não fechou as portas do ventre de minha mãe, nem escondeu dos meus olhos a aflição.

Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?

Por que não morri ao nascer? Por que não expirei ao vir à luz?

Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?

Por que me receberam os joelhos? E por que os seios, para que eu mamasse?

For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -

Pois agora eu estaria deitado e quieto; teria dormido e estaria em repouso,

sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,

com os reis e conselheiros da terra, que reedificavam ruínas para si,

eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;

ou com os príncipes que tinham ouro, que enchiam as suas casas de prata;

eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.

ou, como aborto oculto, eu não teria existido, como as crianças que nunca viram a luz.

Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.

Ali os ímpios cessam de perturbar; e ali repousam os cansados.

Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.

Ali os presos descansam juntos, e não ouvem a voz do exator.

Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.

O pequeno e o grande ali estão e o servo está livre de seu senhor.

Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,

Por que se concede luz ao aflito, e vida aos amargurados de alma;

dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,

que anelam pela morte sem que ela venha, e cavam em procura dela mais do que de tesouros escondidos;

dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -

que muito se regozijam e exultam, quando acham a sepultura?

til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?

Sim, por que se concede luz ao homem cujo caminho está escondido, e a quem Deus cercou de todos os lados?

For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.

Pois em lugar de meu pão vem o meu suspiro, e os meus gemidos se derramam como água.

For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.

Porque aquilo que temo me sobrevém, e o que receio me acontece.

Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.

Não tenho repouso, nem sossego, nem descanso; mas vem a perturbação.