Job 14

Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.

O homem, nascido da mulher, é de poucos dias e cheio de inquietação.

Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.

Nasce como a flor, e murcha; foge também como a sombra, e não permanece.

Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!

Sobre esse tal abres os teus olhos, e a mim me fazes entrar em juízo contigo?

Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!

Quem do imundo tirará o puro? Ninguém.

Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,

Visto que os seus dias estão determinados, contigo está o número dos seus meses; tu lhe puseste limites, e ele não poderá passar além deles.

så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!

Desvia dele o teu rosto, para que ele descanse e, como o jornaleiro, tenha contentamento no seu dia.

For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;

Porque há esperança para a árvore, que, se for cortada, ainda torne a brotar, e que não cessem os seus renovos.

om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,

Ainda que envelheça a sua raiz na terra, e morra o seu tronco no pó,

så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.

contudo ao cheiro das águas brotará, e lançará ramos como uma planta nova.

Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?

O homem, porém, morre e se desfaz; sim, rende o homem o espírito, e então onde está?

Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,

Como as águas se retiram de um lago, e um rio se esgota e seca,

så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.

assim o homem se deita, e não se levanta; até que não haja mais céus não acordará nem será despertado de seu sono.

Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu!

Oxalá me escondesses na sepultura, e me ocultasses até que a tua ira tenha passado; que me determinasses um tempo, e te lembrasses de mim!

Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;

Morrendo o homem, acaso tornará a viver? Todos os dias da minha lida esperaria eu, até que viesse a minha mudança.

du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.

Chamar-me-ias, e eu te responderia; almejarias a obra de tuas mãos.

Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.

Então contarias os meus passos; não estarias a vigiar sobre o meu pecado;

Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.

a minha transgressão estaria selada num saco, e ocultarias a minha iniquidade.

Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,

Mas, na verdade, a montanha cai e se desfaz, e a rocha se remove do seu lugar.

som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;

As águas gastam as pedras; as enchentes arrebatam o solo; assim tu fazes perecer a esperança do homem.

du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.

Prevaleces para sempre contra ele, e ele passa; mudas o seu rosto e o despedes.

Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.

Os seus filhos recebem honras, sem que ele o saiba; são humilhados sem que ele o perceba.

Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.

Sente as dores do seu próprio corpo somente, e só por si mesmo lamenta.