Job 10

Min sjel er lei av mitt liv, jeg vil la min klage ha fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitre smerte.

Tendo tédio à minha vida; darei livre curso à minha queixa, falarei na amargura da minha alma:

Jeg vil si til Gud: Fordøm mig ikke, la mig vite hvorfor du strider mot mig!

Direi a Deus: Não me condenes; faze-me saber por que contendes comigo.

Tykkes det dig godt at du undertrykker, at du forkaster det dine hender med omhu har dannet, og lar ditt lys skinne over ugudeliges råd?

Tens prazer em oprimir, em desprezar a obra das tuas mãos e favorecer o desígnio dos ímpios?

Har du menneskeøine, eller ser du således som et menneske ser?

Tens tu olhos de carne? Ou vês tu como vê o homem?

Er dine dager som et menneskes dager, eller dine år som en manns dager? -

São os teus dias como os dias do homem? Ou são os teus anos como os anos de um homem,

siden du søker efter min misgjerning og leter efter min synd,

para te informares da minha iniquidade, e averiguares o meu pecado,

enda du vet at jeg ikke er ugudelig, og at det ingen er som redder av din hånd.

ainda que tu sabes que eu não sou ímpio, e que não há ninguém que possa livrar-me da tua mão?

Dine hender har dannet mig og gjort mig, helt og i alle deler, og nu vil du ødelegge mig!

As tuas mãos me fizeram e me deram forma; e te voltas agora para me consumir?

Kom i hu at du har dannet mig som leret, og nu lar du mig atter vende tilbake til støvet!

Lembra-te, pois, de que do barro me formaste; e queres fazer-me tornar ao pó?

Helte du mig ikke ut som melk og lot mig størkne som ost?

Não me vazaste como leite, e não me coalhaste como queijo?

Med hud og kjøtt klædde du mig, og med ben og sener gjennemvevde du mig.

De pele e carne me vestiste, e de ossos e nervos me teceste.

Liv og miskunnhet har du gitt mig, og din varetekt har vernet om min ånd.

Vida e misericórdia me tens concedido, e a tua providência me tem conservado o espírito.

Og dette gjemte du i ditt hjerte, jeg vet at dette hadde du i sinne:

Contudo ocultaste estas coisas no teu coração; bem sei que isso foi o teu desígnio.

Syndet jeg, så vilde du vokte på mig og ikke frikjenne mig for min misgjerning;

Se eu pecar, tu me observas, e da minha iniquidade não me absolverás.

var jeg skyldig, da ve mig, men var jeg uskyldig, skulde jeg dog ikke kunne løfte mitt hode, mett av skam og med min elendighet for øie;

Se for ímpio, ai de mim! Se for justo, não poderei levantar a minha cabeça, estando farto de ignomínia, e de contemplar a minha miséria.

og hevet det sig dog, så vilde du jage efter mig som en løve, og atter vise dig forunderlig mot mig;

Se a minha cabeça se exaltar, tu me caças como a um leão feroz; e de novo fazes maravilhas contra mim.

du vilde føre nye vidner mot mig og øke din harme mot mig, sende alltid nye hærflokker mot mig.

Tu renovas contra mim as tuas testemunhas, e multiplicas contra mim a tua ira; reveses e combate estão comigo.

Hvorfor lot du mig utgå av mors liv? Jeg skulde ha opgitt ånden, og intet øie skulde ha sett mig;

Por que, pois, me tiraste da madre? Ah! Se então tivera expirado, e olhos nenhuns me vissem!

jeg skulde ha vært som om jeg aldri hadde vært til; fra mors liv skulde jeg ha vært båret til graven.

Então fora como se nunca houvera sido; e da madre teria sido levado para a sepultura.

Er ikke mine dager få? - Han holde op! Han la mig være, så jeg kan bli litt glad,

Não são poucos os meus dias? Cessa, pois, e deixa-me, para que por um pouco eu tome alento;

før jeg går bort for ikke å vende tilbake, bort til mørkets og dødsskyggens land,

antes que me vá para o lugar de que não voltarei, para a terra da escuridão e das densas trevas,

et land så mørkt som den sorteste natt, hvor dødsskygge og forvirring råder, og hvor lyset er som den sorteste natt!

terra escuríssima, como a própria escuridão, terra da sombra trevosa e do caos, e onde a própria luz é como a escuridão.