Psalms 94

Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!

E Ihowa, e te Atua, e te Kairapu utu; e te Atua, e te Kairapu utu, tiaho mai.

Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

E ara, e te Kaiwhakawa o te whenua: hoatu te utu e rite ana ki te hunga whakakake.

Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?

Kia pehea te roa, e Ihowa, o te hunga kino nei, kia pehea te roa o te hunga kino e whakamanamana ana?

De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.

Kei te korero whakatu ratou, kei te korero whakahi: kei te korero whakapehapeha ki a ratou nga kaimahi katoa i te kino.

Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.

Mongamonga noa tau iwi i a ratou, e Ihowa: e tukinotia ana e ratou tou kainga tupu.

Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.

E patua ana e ratou te pouaru, te manene: e kohuru ana i te pani.

Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.

A e mea ana, E kore a Ihowa e kite; e kore e maharatia e te Atua o Hakopa.

Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?

Kia matau, e nga poauau o te iwi: a hea ano koutou whai mahara ai, e nga kuware?

Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?

Ko te kaiwhakato o te taringa, e kore ranei ia e rongo? Ko te kaihanga o te kanohi, e kore ianei ia e kite?

Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?

Ko te kaipapaki o nga iwi e kore ranei ia e papaki, ara ko te kaiwhakaako nei i te tangata kia mohio?

Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

E matau ana a Ihowa ki nga whakaaro o te tangata, he mea teka noa.

Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

Ka hari te tangata e pakia ana e koe, e Ihowa: e whakaakona ana i roto i tau ture;

for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

Kia marie ai tona ngakau i a koe i nga ra o te he, a keria noatia iho te poka mo te tangata kino.

For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;

E kore hoki a Ihowa e panga i tana iwi, e kore ano e whakarere i tona kainga tupu.

for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.

Engari e hoki te whakawa ki te tika: a e arumia e nga tangata ngakau tika katoa.

Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?

Ko wai toku hei whakatika ake ki te hunga kino? Ko wai toku hei tu ake ki nga kaimahi i te hara?

Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.

Mehemea kaua a Ihowa hei awhina moku, penei kua noho kupukore noa atu toku wairua.

Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!

I taku meatanga, Ka paheke toku waewae; na tau mahi tohu, e Ihowa, ahau i tautoko ake.

Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.

I oku whakaaronga maha i roto i toku ngakau ko au whakamarie toku oranga ngakau.

Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?

Tera ranei e whakahoa ki a koe te torona o te kino, e whakatakoto nei i te mahi nanakia hei ture?

De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.

Kei te whakahuihui ratou ki te poke i te wairua o te tangata tika, e mea ana kia heke te toto harakore.

Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.

Ko Ihowa ia toku pa teko: ko toku Atua hei kohatu piringa moku.

Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.

A nana i whakahoki to ratou kino ki runga ki a ratou, a tera ia e whakangaro i a ratou i roto i o ratou kino: ma Ihowa, ma to tatou Atua ratou e whakangaro.