Psalms 80

Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme.

Ki te tino kaiwhakatangi. Hohanimi Erutu. He himene na Ahapa. Tahuri mai tou taringa, e te Hepara o Iharaira, e arahi nei i a Hohepa ano he kahui hipi; whiti mai koe e noho mai na i waenganui i nga kerupima;

Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!

Whakaohoohokia tou kaha i te aroaro o Eparaima, o Pineamine, o Manahi: a haere mai ki te whakaora i a matou.

Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!

Whakahokia ake matou, e te Atua: kia marama mai tou mata, a ka ora matou.

Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

E Ihowa, e te Atua o nga mano, kia pehea ake te roa o tou riri ki te inoi a tau iwi?

Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!

Kua whangaia mai e koe he roimata hei taro ma ratou, he nui hoki te mehua roimata kua homai nei e koe kia inumia e ratou.

Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.

Kua meinga matou e koe hei totohetanga ma o matou hoa, a e kataina ana matou e o matou hoariri.

Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.

Whakahokia ake matou, e te Atua o nga mano; kia marama mai tou mata, a ka ora matou.

Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

I maua mai e koe he waina i Ihipa: ka oti i a koe nga tauiwi te panga, na whakatokia iho e koe.

Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.

I whakapaia e koe he tunga mona, na, ka hou ona pakiaka, a ka kapi te whenua.

Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.

Taumarumaru ana tona ata ki runga ki nga pukepuke; ko ona manga rite tonu ki nga hita a te Atua.

Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.

I tautotoro atu ona manga ki te moana, ona rara ki te awa.

Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.

He aha i pakaruhia ai e koe ona taiepa ki raro, kia kowhakiwhakia ai ia e nga tangata katoa e tika ana i te ara?

Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?

Mongamonga noa i te poaka toa o te ngahere, e kainga ana e te kirehe mohoao o te parae.

Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.

Tahuri mai ano, e te Atua o nga mano, e inoi atu nei matou: titiro iho i te rangi, kia kite mai koe, ka toro mai i tenei waina.

Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre

I te rakau i whakatokia e tou matau, i te manga hoki i meinga e koe kia pakari mau.

og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!

Kua pau i te ahi, kua tuaina ki raro: ngaro iho ratou i te riri o tou mata.

Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.

Waiho tou ringa i runga i te tangata o tou matau, i te tama a te tangata i whakakahangia e koe mau.

La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,

Penei e kore matou e hoki atu i a koe: whakahauorangia matou, a ka karanga matou ki tou ingoa.

så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn! Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

Whakahokia ake matou, e Ihowa, e te Atua o nga mano; kia marama mai tou mata, a ka ora matou.