Psalms 122

En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.

He waiata; he pikitanga. Na Rawiri. I koa ahau i ta ratou meatanga mai ki ahau; Tatou ka haere ki te whare o Ihowa.

Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!

E tu ana o matou waewae ki ou tatau, e Hiruharama:

Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet,

Ko te hanganga o Hiruharama, rite tonu ki to te pa kua tuhonohonoa ki a ia ano..

hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!

Haereere ana ki reira nga iwi, nga iwi o Ihowa, ki to Iharaira whakaaturanga, ki te whakawhetai ki te ingoa o Ihowa.

For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.

Kua whakaturia hoki ki reira nga torona whakawa, nga torona o te whare o Rawiri.

Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!

Inoia he ata noho mo Hiruharama: ka whiwhi ki te pai te hunga e aroha ana ki a koe.

Der være fred innen din voll, ro i dine saler!

Kia mau te rongo ki ou taiepa, me te pai ki ou whare kingi.

For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig!

He mea mo oku teina, mo oku hoa, taku e mea nei, Kia mau te rongo ki roto ki a koe.

For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.

He whakaaro ki te whare o Ihowa, o to tatou Atua, ka rapu ahau i te pai mou.