Proverbs 30

Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
Ko nga kupu a Akuru tama a Iakehe; ko te poropititanga. I korero taua tangata ki a Itiere, ki a Itiere raua ko Ukara,
Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.
He pono ko ahau te mea poauau rawa o nga tangata, kahore hoki he matauranga tangata i roto i ahau.
Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.
Kihai hoki ahau i whakaakona ki te whakaaro nui, kihai ano i mohio ki te Mea Tapu.
Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.
Ko wai kua piki atu ki te rangi, a heke mai ai ano? Ko wai kua pupu i te hau ki roto ki ona ringa? Na wai i takai nga wai ki roto ki tona kakahu? Na wai i whakapumau nga pito katoa o te whenua? Ko wai tona ingoa, a ko wai hoki te ingoa o tana tam a, ki te mohiotia e koe?
Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
Ko nga kupu katoa a te Atua he mea whakamatau: he whakangungu rakau ia ki te hunga katoa e whakawhirinaki ana ki a ia.
Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!
Kaua e tapiritia etahi kupu ki ana, kei riria e ia tou he, a ka kitea koe he tangata korero teka.
To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:
E rua nga mea kua inoia e ahau i a koe; kaua ena e kaiponuhia i ahau i mua i toku matenga;
La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,
Whakamataratia atu i ahau te horihori me te korero teka; kaua e homai te rawakore ki ahau, te taonga ranei; whangaia ahau ki te kai e rite ana maku:
forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!
Kei makona ahau, a ka whakakahore ki a koe, ka mea, Ko wai a Ihowa? Kei rawakore ranei ahau, a ka whanako, ka whakahua noa hoki i te ingoa o toku Atua.
Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!
Kaua e korerotia te pononga ki tona ariki, kei kanga ia i a koe, a ko koe e he.
Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,
Tera te whakatupuranga, he kanga ta ratou i to ratou papa, kahore hoki e manaaki i to ratou whaea.
en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,
Tera te whakatupuranga, he ma ki ta ratou na titiro, otira kahore ano kia horoia atu to ratou paru.
en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -
Tera te whakatupuranga, Na, te whakakake o o ratou kanohi! Kua whakarewaina ake hoki o ratou kamo.
en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.
Tera te whakatupuranga, ko o ratou niho ano he hoari, ko o ratou niho purakau ano he maripi, hei horo i te hunga iti i runga i te whenua, i nga rawakore hoki i roto i nga tangata.
Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!
E rua nga tamahine a te ngate, ko ta raua karanga, Homai, homa. E toru nga mea e kore rawa e makona, ae ra, e wha nga mea e kore e ki, Kati:
Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok!
Ko te rua tupapaku; ko te kopu pakoko; ko te whenua kihai i pukuwaitia; a ko te ahi e kore nei e ki, Kati.
Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
Ko te kanohi e whakahi ana ki te papa, e whakahawea ana ki te whakarongo ki tona whaea, ma nga raweni o te awaawa ia e tikaro, a ma nga pi ekara e kai.
Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:
E toru nga mea he whakamiharo rawa, e kore e taea e ahau, ae ra, e wha kahore e mohiotia e ahau:
Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.
Ko te huarahi o te ekara i te rangi; ko te huarahi o te nakahi i runga i te kamaka; ko te huarahi o te kaipuke i waenga moana; a ko te huarahi o te tangata ki te kotiro.
Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.
He pera ano te huarahi o te wahine puremu; ka kai ia, a ka horoi i tona mangai, a ka ki, Kahore aku mahi he.
Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
E toru nga mea e korikori ai te whenua, a e wha, he mea e kore e manawanuitia e ia:
under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
Ko te pononga ina whakakingitia ia; ko te wairangi hoki ina makona i te taro;
under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.
Ko te wahine whakarihariha ina whiwhi i te tane; a ko te pononga wahine ina tuku iho mana nga mea a tona rangatira.
Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:
E wha nga mea ririki i runga i te whenua, he nui noa atu ia nga whakaaro:
Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;
Ko nga popokorua ehara i te iwi kaha, heoi e mea ana i te kai ma ratou i te raumati;
fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;
Ko nga koni, he iwi ngoikore, heoi e hanga ana i o ratou whare ki te kamaka;
gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;
Ko nga mawhitiwhiti, kahore o ratou kingi, heoi haere ropu ana ratou katoa;
firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.
Ko te mokomoko, ko ona peke hei pupuri mana; otiia kei roto ia i nga whare kingi.
Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:
E toru nga mea, he tau ta ratou hikoi, ae ra, e wha he huatau ki te haere:
Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,
Ko te raiona, ko te mea kaha rawa o nga kararehe, e kore nei e tahuri mai i te aroaro o tetahi;
hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.
Ko te kuri horo; ko te koati toa ano hoki; a ko te kingi, kahore nei tetahi e maranga ake ki a ia.
Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
Ki te mea he mahi kuware tau i a koe i whakaneke ake ai i a koe, ki te mea ranei i whakaaro kino koe, kopania tou ringa ki tou mangai.
For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.
He pono hoki ki te hurihia te waiu ka puta mai he pata, a ki te kowiria te ihu ka puta mai he toto: waihoki ki te akina te riri ka puta he whawhai.