Proverbs 26

Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.

He pera i te hukarere i te raumati, i te ua hoki i te kotinga witi, te kore e tau o te honore mo te wairangi.

Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.

He pera i te manu e rererere noa ana, i te waroa i ona rerenga te kanga pokanoa; e kore e whakatau.

Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!

He whiu mo te hoiho, he paraire mo te kaihe, a he rakau mo te tuara o nga wairangi.

Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!

Kei rite ki tona whakaarokore tau whakautu ki te wairangi, kei rite hoki a koe na ki a ia.

Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!

Kia rite ki tona whakaarokore tau whakautu ki te wairangi, kei mea ia he whakaaro nui ia.

Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.

Ko te tangata e tuku korero ana ma te ringa o te wairangi, e tapahi ana i ona waewae ano, e inumia ana hoki te he.

Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.

E tautau noa ana nga waewae o te kopa: he pera hoki te whakatauki i te mangai o te wairangi.

Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.

Ko te takai mea whakapaipai i roto i te puranga kohatu, ko tona rite kei te tangata e whakakororia ano i te wairangi.

Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.

E rite ana ki te tataramoa e wero nei i te ringa o te haurangi, koia ano te whakatauki i te mangai o nga wairangi.

En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.

Ka rite ki te kaikopere i tu ai te katoa, te tangata e utu ana i te wairangi me te tangata hoki e utu ana i nga tira haere.

Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.

Ka rite ki te kuri e hoki nei ki tona ruaki, te wairangi e tuarua ana i tona poauau.

Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.

Ka kite koe i te tangata e mea ana ki a ia he whakaaro nui? Ki ta te whakaaro tera e rahi ake ta te wairangi i tana.

Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.

E ki ana te mangere, He raiona kei te ara; he raiona kei nga waharoa.

Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.

He pera i te tatau e tahurihuri ra i runga i ona inihi, koia ano te mangere i runga i tona moenga.

Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.

E kuhua ana e te mangere tona ringa ki te rihi; he mahi ngenge rawa ki a ia te whakahoki mai ki tona mangai.

Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.

He nui ke ake te whakaaro nui o te mangere, ki tana nei whakaaro, i to nga tangata tokowhitu e whakaatu ana i te tikanga.

Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.

Ko te tangata e haere atu ana, e pokanoa ana ki te whawhai ehara nei i a ia, ko tona rite kei te tangata e hopu ana i te kuri ki ona taringa.

Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,

Rite tonu ki te haurangi e makamaka ana i nga mea mura, i nga pere, i te mate,

er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!

Te tangata e tinihanga ana ki tona hoa, e mea ana, He teka ianei he takaro taku?

Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.

Ki te kahore he wahie, ka mate te ahi: ki te kore hoki he tangata kawekawe korero, ka mutu te ngangare.

Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.

He waro ki nga ngarahu wera, he wahie ki te ahi; he pera te tangata totohe ki te tahu i te ngangare.

En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

He rite nga kupu a te kaikawekawe korero ki te maramara reka, tae tonu iho ki nga wahi o roto rawa o te kopu.

Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.

He ngutu puka me te ngakau kino, ko te rite kei te oko oneone i whakakikoruatia ki te para hiriwa.

Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.

Ko te tangata mauahara e whakaware ana ki ona ngutu, otiia e rongoatia ana e ia te tinihanga ki roto ki a ia:

Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.

Ki te pai tona reo, kaua e whakapono ki a ia; e whitu hoki nga mea whakarihariha kei roto i tona ngakau.

Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.

Ahakoa hipoki tona mauahara i a ia ki te tinihanga, ka whakakitea nuitia tona kino ki te aroaro o te whakaminenga.

Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.

Ko te tangata e keri ana i te rua, ka taka ano ki roto: a ko te tangata e huri ana i te kohatu, ka hoki mai ano ki runga ki a ia.

En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.

E kino ana te arero teka ki ana i kuru ai; a, ko ta te mangai whakapati, he mahi kia ngaro.