Lamentations 5

Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Kia mahara, e Ihowa, ki te mea kua pa nei ki a matou: tirohia mai, kia kite ai koe i to matou ingoa kino.
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Kua riro to matou wahi tupu i nga tangata ke, o matou whare i nga tautangata.
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
He pani matou, kahore he matua, ko o matou whaea ano he pouaru.
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
Na te moni i inu wai ai matou; ko a matou wahie he mea hoko.
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
Kei runga kei o matou kaki o matou kaiwhai: e mauiui ana matou, kahore he tanga manawa mo matou.
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
Kua hoatu e matou te ringa ki nga Ihipiana, ki nga Ahiriana, kia makona ai matou i te taro.
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
I hara o matou matua, a kua kore; a kua whakawaha e matou o ratou he.
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Ko nga pononga o matou rangatira: kahore he kaiwhakaora mo matou i o ratou ringa.
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
E tata mate matou ka whiwhi ai i te taro, i te hoari hoki o te koraha.
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Mangu ana o matou kiri ano he oumu, i te wera ngau kino o te hemokai.
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
Taea ana e ratou nga wahine o Hiona, nga wahine i nga pa o Hura.
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Ko nga rangatira, taronatia ake e to ratou ringa; kihai nga kanohi o nga kaumatua i whakahonoretia.
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
Ko nga taitama kei te waha i te huri, hinga ana nga tamariki i te pikaunga wahie.
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
Ko nga kaumatua i nga kuwaha kua kore, me te waiata hoki a nga taitama.
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
Kua mutu te koa o o matou ngakau, kua puta ke ta matou kanikani hei uhunga.
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
Kua taka te karauna o to matou mahunga; aue, te mate mo matou! kua hara hoki matou.
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
Na reira whakaruhi noa iho o matou ngakau; na enei mea pouriuri ana o matou kanohi.
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
Na te maunga hoki o Hiona kua ururuatia nei, e haereerea nei e nga pokiha.
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
Pumau tonu koe, ake ake, e Ihowa; ko tou torona kei tera whakatupuranga, kei tera whakatupuranga.
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
He aha koe i wareware tonu ai ki a matou? he aha koe i whakarere ai i a matou, a roa noa iho nga ra?
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Whakatahuritia atu matou ki a koe, e Ihowa, a ka tahuri matou: whakahoutia o matou ra, kia rite ki o mua.
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
Otiia kua tino whakakahore rawa koe ki a matou, e tino nui ana tou riri ki a matou.