Job 41

Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?

E taea ranei a Rewiatana te kukume mai e koe ki te matau? te pehi ranei i tona arero ki te aho?

Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.

E whakanohoia ranei e koe he aho ki tona ihu? E pokaia ranei e koe tona kauae ki te matau?

Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.

E maha ranei ana inoi ki a koe? E korero ngawari ranei ia ki a koe?

Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?

E whakarite kawenata ranei ia ki a koe? e riro ai ia i a koe hei pononga oti tonu mai?

Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.

Ka rite ranei ia ki te manu hei mea takaro mau? E herea ranei ia e koe hei mea ma au kotiro?

Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.

E waiho ranei ia hei taonga hokohoko ma nga ropu tangata hi ika? E wehewehea atu ranei ma nga kaihokohoko?

De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.

E kapi ranei tona kiri i o tao? tona pane i nga wero ika?

Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.

Kia pa tou ringa ki a ia; maharatia te whawhai, a kei pena a mua.

Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.

Nana, he hori kau te manako ki a ia: e kore ranei tetahi e hinga noa ki te kite kau atu i a ia?

Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.

Kahore he tangata e maia rawa hei whakaoho i a ia: na ko wai e tu ki toku aroaro?

Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.

Ko wai te tangata nana te mea kua takoto wawe ki ahau, e whakautu ai ahau ki a ia? Ahakoa he aha te mea i raro i nga rangi, puta noa, naku katoa.

Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.

E kore e huna e ahau te korero mo ona wahi, mo tona kaha, mo te ataahua hoki o tona hanganga.

På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.

Ma wai e tihore a waho o tona kakahu? Ko wai e tae ki tana paraire rererua?

Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.

Ma wai e whakatuwhera nga tatau o tona mata? He wehi kei ona niho a taka noa.

Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.

Ko tana e whakamanamana ai ko ona unahi pakari; tutaki rawa pera i te hiri piri tonu.

Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.

Na, i te tata tonu o tetahi ki tetahi, e kore te hau e puta i waenga.

Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.

Piri tonu ratou ki a ratou ano; mau tonu, e kore ano e taea te wehe.

Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.

Ka tihe ia, ka kowha mai te marama; a ko te rite i ona kanohi kei nga kamo o te ata.

Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.

E puta ana mai i tona mangai he rama mura, mokowhiti ana nga koraahi.

Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.

Puta ana te paowa i ona pongaponga, me te mea no te kohua e koropupu ana, no te otaota e kaia ana.

På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.

Ngiha ana nga waro i tona ha, rere atu ana te mura i tona mangai.

Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.

Kei tona kaki te kaha e noho ana, e tuapa ana te pawera i tona aroaro.

Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.

Ko ona kikokiko tawerewere piri tonu: maro tonu ki runga ki a ia; e kore e taea te whakakorikori.

Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.

Pakari tonu tona ngakau ano he kamaka; ae ra, maro tonu ano ko to raro kohatu huri..

Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.

Ka whakarewa ia i a ia ki runga, ka wehi nga tangata nunui: na te pororaru ka porangi noa iho ratou.

Ki te whai tetahi i a ia ki te hoari, e kore e taea; ahakoa e te tao, e te pere, e te koikoi ranei.

Ki tona whakaaro he kakau witi te rino, he rakau popopopo te parahi.

E kore ia e tahuti i te pere: ki a ia ka meinga noatia nga kohatu o te kotaha hei papapa.

Kiia ake e ia nga patu hei papapa: e kataina ana e ia te huhu o te tao.

Ko raro ona e rite ana ki te kohatu koikoi: e wharikitia ana e ia a runga o te paru ano he patunga witi.

E meinga ana e ia te rire kia koropupu ano he kohua, me te moana kia rite ki te hinu.

E hangaia ana e ia he huarahi kia marama i muri i a ia; tera e maharatia he hina te moana.

I te whenua nei kahore he mea hei rite mona, he mea i hanga nei kahore ona wehi.

E titiro ana ia ki nga mea tiketike katoa: he kingi ia mo nga tama katoa a te whakapehapeha.