Job 29

Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

A i korero tonu a Hopa i tana pepeha, i mea,

Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,

Aue, me i rite ki nga marama o mua, ki nga ra i tiaki ai te Atua i ahau!

da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,

I tiaho mai ai tana rama ki toku matenga, a na tana whakamarama i haere ai ahau i te pouri:

slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,

Me i pera ano me ahau i nga ra o toku taiohitanga, i te mea nei kei runga to te Atua whakaaro puku i toku teneti;

da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,

I te mea e noho ana ano te Kaha Rawa i ahau, a kei tetahi taha oku aku tamariki, kei tetahi taha;

da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!

I horoia ai oku takahanga ki te pata, a rere mai ana nga awa hinu ki ahau i roto i te kohatu!

Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,

I toku haerenga atu ki te kuwaha ki te pa, a whakapai ana i te nohoanga moku i te waharoa,

da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;

Ka kite nga taitamariki i ahau, a piri ana ratou: whakatika ana nga koroheke, tu ana ki runga;

høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;

Mutu pu te korero a nga tino tangata, kua kopania te ringa ki o ratou mangai;

de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.

Ngaro ana te reo o nga rangatira, piri ana o ratou arero ki o ratou ngao.

Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.

No te rongonga hoki o te taringa i ahau manaaki ana i ahau; te kitenga o te kanohi i ahau, whakaae mai ana ki aku mahi:

For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.

No te mea naku i whakaora te rawakore i a ia e karanga ana, te pani me te tangata hoki kahore nei ona kaiawhina.

Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.

I tau ki runga ki ahau te manaaki a te tangata e tata ana ki te whakangaromanga; harakoa ana i ahau te ngakau o te pouaru.

Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.

I kakahuria e ahau te tika, a ko tera toku kakahu: e rite ana taku whakarite whakawa he koroka, he karauna.

Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.

He kanohi ahau ki te matapo, he waewae ki te kopa.

En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.

He matua ahau ki nga rawakore: a i ata rapua e ahau te tikanga o te totohe a te tangata kihai nei ahau i mohio.

Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.

Wawahia ana e ahau nga kauae o te tangata kino, a takiritia mai ana e ahau tana mea pahua i roto i ona niho.

Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.

Katahi ahau ka mea, Tera ahau e mate i roto i toku ohanga; ka whakanuia oku ra kia rite ki te onepu te maha:

Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.

Ko toku pakiaka tautoro tonu ki nga wai, a i te po tau ana te tomairangi ki runga ki toku peka:

Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.

Ko toku kororia hou tonu i roto i ahau, a hoki ake ana te kaha o taku kopere i toku ringa.

Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.

I whakarongo mai nga tangata ki ahau, i tatari, whakarongo puku ana ratou i ahau e whakatakoto whakaaro ana.

Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.

I muri i aku kupu kore ake ratou i korero ano; maturuturu iho ana aku kupu ki runga ki a ratou.

De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.

I taria mai ahau e ratou ano ko te ua; hamama mai ana o ratou mangai ano e tatari ana ki te ua o muri.

Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.

Ka kata ahau ki a ratou, kihai i whakaponohia e ratou; kihai hoki ratou i whakataka i te marama o toku mata.

Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.

Naku to ratou ara i whiriwhiri, a noho ana ahau hei rangatira, noho ana hoki ahau ano he kingi i roto i te ope; i rite ahau ki te kaiwhakamarie o te hunga e tangi ana.