Job 27

Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
Na i korero tonu ano a Hopa i tana pepeha; i mea,
Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
E ora ana te Atua, nana nei i whakakahore toku tika; te Kaha Rawa, nana nei i whakakawa toku wairua;
- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - :
Kei te toitu tonu hoki toku ora i roto i ahau, a kei roto i oku pongaponga te wairua o te Atua;
Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.
He pono, e kore oku ngutu e korero kino, e kore te hianga e puaki i toku arero.
Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.
Aue kia whakatikaia ta koutou e ahau! E kore e whakarerea e ahau toku ngakau tapatahi, a mate noa.
Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.
Ka mau taku pupuri ki toku tika, e kore e tukua atu e ahau: e kore toku ngakau e whakahe ki ahau i ahau ano e ora nei.
La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!
Ko toku hoariri, kia rite ia ki te tangata kino; ko te tangata e whakatika mai ana ki ahau, kia rite ia ki te tangata hara.
For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
He aha oti ta te whakaponokore e tumanako ai, ahakoa whiwhi ia i te rawa, ki te mea ka tangohia atu tona wairua e te Atua?
Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
E rongo ranei te Atua ki tana tangi ina pa te he ki a ia?
Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
E ahuareka ranei ia ki te Kaha Rawa, e karanga ranei ki te Atua i nga wa katoa?
Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.
Ka whakaakona koutou e ahau ki te ringa o te Atua; e kore e huna e ahau nga mea e takoto mai nei i te Kaha Rawa.
I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?
Nana, kua kite koutou katoa; a na te aha koutou i wairangi rawa ai?
Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
Ko ta te Atua wahi tenei ma te tangata kino, ko te mea e whakarerea iho ma nga kaitukino, ko ta te Kaha Rawa e riro i a ratou.
Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.
Ki te mea ka tokomaha ana tamariki, hei mea ma te hoari; e kore ano hoki ona uri e makona i te taro.
De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.
Ko ona morehu ka tanumia ki te mate; e kore ano hoki ana pouaru e tangi.
Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,
Ahakoa amene ia i te hiriwa ano he puehu, a pae tonu te kakahu mona ano he paru;
så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.
E pae ano i a ia, otiia ka kakahuria e te tangata tika, ka wehewehea hoki te hiriwa e te harakore.
Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.
Ka rite tana hanga i tona whare ki ta te purehurehu; tona rite kei te whare tihokahoka e hanga ana e te kaitiaki.
Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.
Ka takoto ia, he tangata taonga, otiia e kore e kohia ki te urupa; ko te tirohanga ake a ona kanohi, na kua kahore noa iho ia.
Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.
Rite tonu ki te wai nga whakawehi e mau ai ia; tahaetia ana ia e te paroro i te po.
Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.
Ka kahakina atu ia e te marangai, a riro ana ia; ka aia atu ano ia i tona wahi.
Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.
Ka aki mai hoki te Atua ki a ia, e kore ano ia e tohungia; mea noa ia kia rere mai i roto i tona ringa.
Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.
Ka papaki te tangata i o ratou ringa ki a ia, a ka whakahi, ka a atu i a ia i tona wahi.