Psalms 56

Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat.

Be merciful unto me, O God: for man would swallow me up; he fighting daily oppresseth me.

Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

Mine enemies would daily swallow me up: for they be many that fight against me, O thou most High.

Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

What time I am afraid, I will trust in thee.

På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

In God I will praise his word, in God I have put my trust; I will not fear what flesh can do unto me.

Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

Every day they wrest my words: all their thoughts are against me for evil.

Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

They gather themselves together, they hide themselves, they mark my steps, when they wait for my soul.

De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

Shall they escape by iniquity? in thine anger cast down the people, O God.

Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

Thou tellest my wanderings: put thou my tears into thy bottle: are they not in thy book?

Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

When I cry unto thee, then shall mine enemies turn back: this I know; for God is for me.

Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

In God will I praise his word: in the LORD will I praise his word.

Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

In God have I put my trust: I will not be afraid what man can do unto me.

Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

Thy vows are upon me, O God: I will render praises unto thee.

På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser. For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.

For thou hast delivered my soul from death: wilt not thou deliver my feet from falling, that I may walk before God in the light of the living?