Numbers 32

Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en svær mengde; og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl,

Now the children of Reuben and the children of Gad had a very great multitude of cattle: and when they saw the land of Jazer, and the land of Gilead, that, behold, the place was a place for cattle;

kom de - både Gads barn og Rubens barn - og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger:

The children of Gad and the children of Reuben came and spake unto Moses, and to Eleazar the priest, and unto the princes of the congregation, saying,

Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesbon og El'ale og Sebam og Nebo og Beon,

Ataroth, and Dibon, and Jazer, and Nimrah, and Heshbon, and Elealeh, and Shebam, and Nebo, and Beon,

det land som Herren har latt Israels menighet vinne med sverdet, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har meget fe.

Even the country which the LORD smote before the congregation of Israel, is a land for cattle, and thy servants have cattle:

Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øine, så la dine tjenere få dette land til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan!

Wherefore, said they, if we have found grace in thy sight, let this land be given unto thy servants for a possession, and bring us not over Jordan.

Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal eders brødre dra i krigen, og I bli her?

And Moses said unto the children of Gad and to the children of Reuben, Shall your brethren go to war, and shall ye sit here?

Hvorfor vil I vende Israels barns hu bort, så de ikke vil dra over til det land Herren hat gitt dem?

And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD hath given them?

Det samme gjorde eders fedre da jeg sendte dem fra Kades-Barnea for å se på landet;

Thus did your fathers, when I sent them from Kadesh–barnea to see the land.

da de hadde draget op til Eskoldalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hu bort, så de ikke vilde gå inn i det land Herren hadde gitt dem.

For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which the LORD had given them.

Den dag optendtes Herrens vrede, og han svor og sa:

And the LORD'S anger was kindled the same time, and he sware, saying,

Ingen av de menn som drog op fra Egypten, fra tyveårsalderen og opover, skal få se det land som jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob; for de har ikke fulgt mig som de skulde -

Surely none of the men that came up out of Egypt, from twenty years old and upward, shall see the land which I sware unto Abraham, unto Isaac, and unto Jacob; because they have not wholly followed me:

ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har trolig fulgt Herren.

Save Caleb the son of Jephunneh the Kenezite, and Joshua the son of Nun: for they have wholly followed the LORD.

Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han lot dem vanke om i ørkenen i firti år, til hele den slekt var utdød som hadde gjort det som var ondt i Herrens øine.

And the LORD'S anger was kindled against Israel, and he made them wander in the wilderness forty years, until all the generation, that had done evil in the sight of the LORD, was consumed.

Og nu treder I i eders fedres spor, en yngel av syndige menn, for ennu mere å øke Herrens brennende vrede mot Israel;

And, behold, ye are risen up in your fathers' stead, an increase of sinful men, to augment yet the fierce anger of the LORD toward Israel.

for vender I eder bort, så I ikke vil følge ham, da vil han la Israel bli ennu lenger i ørkenen, og I vil føre ulykke over hele dette folk.

For if ye turn away from after him, he will yet again leave them in the wilderness; and ye shall destroy all this people.

Da gikk de frem til ham og sa: Vi vil bare bygge hegn her for vårt fe og byer for våre kvinner og barn,

And they came near unto him, and said, We will build sheepfolds here for our cattle, and cities for our little ones:

men selv vil vi skyndsomt væbne oss og dra frem foran Israels barn, til vi har ført dem dit de skal; men våre kvinner og barn skal bli i de faste byer, så de kan være trygge for landets innbyggere.

But we ourselves will go ready armed before the children of Israel, until we have brought them unto their place: and our little ones shall dwell in the fenced cities because of the inhabitants of the land.

Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har fått hver sin arv;

We will not return unto our houses, until the children of Israel have inherited every man his inheritance.

for vi vil ikke ta arv med dem på den andre side av Jordan og lenger borte når vi har fått vår arv på denne side, østenfor Jordan.

For we will not inherit with them on yonder side Jordan, or forward; because our inheritance is fallen to us on this side Jordan eastward.

Da sa Moses til dem: Dersom I gjør dette, så I væbner eder for Herrens åsyn til krigen,

And Moses said unto them, If ye will do this thing, if ye will go armed before the LORD to war,

og alle eders væbnede menn drar over Jordan for Herrens åsyn, til han har drevet sine fiender bort fra sine øine,

And will go all of you armed over Jordan before the LORD, until he hath driven out his enemies from before him,

og I ikke vender tilbake før landet er undertvunget for Herrens åsyn, så skal I være uten skyld både for Herren og for Israel, og I skal ha landet her til eiendom for Herrens åsyn.

And the land be subdued before the LORD: then afterward ye shall return, and be guiltless before the LORD, and before Israel; and this land shall be your possession before the LORD.

Men dersom I ikke gjør så, da synder I mot Herren, og I skal vite at eders synd skal finne eder.

But if ye will not do so, behold, ye have sinned against the LORD: and be sure your sin will find you out.

Bygg eder da byer for eders kvinner og barn og hegn for eders småfe, og gjør som I har lovt!

Build you cities for your little ones, and folds for your sheep; and do that which hath proceeded out of your mouth.

Da sa Gads barn og Rubens barn til Moses: Dine tjenere skal gjøre som min herre har befalt;

And the children of Gad and the children of Reuben spake unto Moses, saying, Thy servants will do as my lord commandeth.

våre barn, våre hustruer, vårt fe og alle våre kløvdyr skal bli her i Gileads byer;

Our little ones, our wives, our flocks, and all our cattle, shall be there in the cities of Gilead:

men dine tjenere, så mange av oss som er væbnet til strid, vil dra over Jordan for Herrens åsyn og være med i krigen, således som min herre sier.

But thy servants will pass over, every man armed for war, before the LORD to battle, as my lord saith.

Og Moses gav befaling om dem til Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer.

So concerning them Moses commanded Eleazar the priest, and Joshua the son of Nun, and the chief fathers of the tribes of the children of Israel:

Og Moses sa til dem: Dersom Gads barn og Rubens barn, så mange av dem som er væbnet, drar med eder over Jordan til krigen for Herrens åsyn, og I legger landet under eder, da skal I gi dem Gileads land til eiendom;

And Moses said unto them, If the children of Gad and the children of Reuben will pass with you over Jordan, every man armed to battle, before the LORD, and the land shall be subdued before you; then ye shall give them the land of Gilead for a possession:

men dersom de ikke drar væbnet over med eder, da skal de få sin eiendom i Kana'ans land, sammen med eder andre.

But if they will not pass over with you armed, they shall have possessions among you in the land of Canaan.

Og Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Det som Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre;

And the children of Gad and the children of Reuben answered, saying, As the LORD hath said unto thy servants, so will we do.

Vi vil dra væbnet over til Kana'ans land for Herrens åsyn, men vår arve-eiendom skal være på denne side av Jordan.

We will pass over armed before the LORD into the land of Canaan, that the possession of our inheritance on this side Jordan may be ours.

Så lot Moses Gads barn og Rubens barn og halvdelen av Manasses, Josefs sønns stamme få de riker som Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, hadde eid, hele landet med byer og omliggende marker, alle byene i landet rundt omkring.

And Moses gave unto them, even to the children of Gad, and to the children of Reuben, and unto half the tribe of Manasseh the son of Joseph, the kingdom of Sihon king of the Amorites, and the kingdom of Og king of Bashan, the land, with the cities thereof in the coasts, even the cities of the country round about.

Og Gads barn bygget op igjen Dibon og Atarot og Aroer

And the children of Gad built Dibon, and Ataroth, and Aroer,

og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha

And Atroth, Shophan, and Jaazer, and Jogbehah,

og Bet-Nimra og Bet-Haran, faste byer og hegn for feet.

And Beth–nimrah, and Beth–haran, fenced cities: and folds for sheep.

Og Rubens barn bygget op igjen Hesbon og El'ale og Kirjata'im

And the children of Reuben built Heshbon, and Elealeh, and Kirjathaim,

og Nebo og Ba'al-Meon, hvis navn blev forandret, og Sibma; og de gav de byer som de bygget op igjen, deres navn.

And Nebo, and Baal–meon, (their names being changed,) and Shibmah: and gave other names unto the cities which they builded.

Og Makirs, Manasses sønns barn drog til Gilead og inntok det og drev amorittene, som bodde der, bort.

And the children of Machir the son of Manasseh went to Gilead, and took it, and dispossessed the Amorite which was in it.

Og Moses gav Makir, Manasses sønn, Gilead, og han bodde der.

And Moses gave Gilead unto Machir the son of Manasseh; and he dwelt therein.

Og Ja'ir, Manasses sønn, drog avsted og inntok deres landsbyer; og han kalte dem Ja'irs byer.

And Jair the son of Manasseh went and took the small towns thereof, and called them Havoth–jair.

Og Nobah drog avsted og inntok Kenat med tilhørende småbyer; og han kalte det Nobah efter sitt eget navn.

And Nobah went and took Kenath, and the villages thereof, and called it Nobah, after his own name.