Job 24

Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?

Why, seeing times are not hidden from the Almighty, do they that know him not see his days?

Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.

Some remove the landmarks; they violently take away flocks, and feed thereof.

Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.

They drive away the ass of the fatherless, they take the widow's ox for a pledge.

Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.

They turn the needy out of the way: the poor of the earth hide themselves together.

Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.

Behold, as wild asses in the desert, go they forth to their work; rising betimes for a prey: the wilderness yieldeth food for them and for their children.

På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.

They reap every one his corn in the field: and they gather the vintage of the wicked.

Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.

They cause the naked to lodge without clothing, that they have no covering in the cold.

Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.

They are wet with the showers of the mountains, and embrace the rock for want of a shelter.

Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.

They pluck the fatherless from the breast, and take a pledge of the poor.

Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.

They cause him to go naked without clothing, and they take away the sheaf from the hungry;

Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.

Which make oil within their walls, and tread their winepresses, and suffer thirst.

Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.

Men groan from out of the city, and the soul of the wounded crieth out: yet God layeth not folly to them.

Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.

They are of those that rebel against the light; they know not the ways thereof, nor abide in the paths thereof.

Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.

The murderer rising with the light killeth the poor and needy, and in the night is as a thief.

Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.

The eye also of the adulterer waiteth for the twilight, saying, No eye shall see me: and disguiseth his face.

I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.

In the dark they dig through houses, which they had marked for themselves in the daytime: they know not the light.

For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.

For the morning is to them even as the shadow of death: if one know them, they are in the terrors of the shadow of death.

Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.

He is swift as the waters; their portion is cursed in the earth: he beholdeth not the way of the vineyards.

Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder.

Drought and heat consume the snow waters: so doth the grave those which have sinned.

Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.

The womb shall forget him; the worm shall feed sweetly on him; he shall be no more remembered; and wickedness shall be broken as a tree.

Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.

He evil entreateth the barren that beareth not: and doeth not good to the widow.

Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.

He draweth also the mighty with his power: he riseth up, and no man is sure of life.

Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.

Though it be given him to be in safety, whereon he resteth; yet his eyes are upon their ways.

De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.

They are exalted for a little while, but are gone and brought low; they are taken out of the way as all other, and cut off as the tops of the ears of corn.

Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?

And if it be not so now, who will make me a liar, and make my speech nothing worth?