Hebrews 6

La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,

Therefore leaving the principles of the doctrine of Christ, let us go on unto perfection; not laying again the foundation of repentance from dead works, and of faith toward God,

med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes opstandelse og evig dom

Of the doctrine of baptisms, and of laying on of hands, and of resurrection of the dead, and of eternal judgment.

Og dette vil vi gjøre, om Gud gir lov til det.

And this will we do, if God permit.

For det er umulig at de som engang er blitt oplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd

For it is impossible for those who were once enlightened, and have tasted of the heavenly gift, and were made partakers of the Holy Ghost,

og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse,

And have tasted the good word of God, and the powers of the world to come,

da de på ny korsfester Guds Sønn for sig og gjør ham til spott.

If they shall fall away, to renew them again unto repentance; seeing they crucify to themselves the Son of God afresh, and put him to an open shame.

For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud;

For the earth which drinketh in the rain that cometh oft upon it, and bringeth forth herbs meet for them by whom it is dressed, receiveth blessing from God:

men bærer den torner og tistler, da er den uduelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.

But that which beareth thorns and briers is rejected, and is nigh unto cursing; whose end is to be burned.

Men om eder, I elskede, er vi visse på det som bedre er, og som hører til frelse, enda vi taler således.

But, beloved, we are persuaded better things of you, and things that accompany salvation, though we thus speak.

For Gud er ikke urettferdig, så han skulde glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennu tjener de hellige.

For God is not unrighteous to forget your work and labour of love, which ye have shewed toward his name, in that ye have ministered to the saints, and do minister.

Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden,

And we desire that every one of you do shew the same diligence to the full assurance of hope unto the end:

forat I ikke skal bli trege, men efterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.

That ye be not slothful, but followers of them who through faith and patience inherit the promises.

For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa:

For when God made promise to Abraham, because he could swear by no greater, he sware by himself,

Sannelig, jeg vil rikelig velsigne dig og storlig mangfoldiggjøre dig;

Saying, Surely blessing I will bless thee, and multiplying I will multiply thee.

og da han således hadde ventet tålmodig, opnådde han det som var lovt.

And so, after he had patiently endured, he obtained the promise.

For mennesker sverger jo ved den større, og eden er dem en ende på all motsigelse, til stadfestelse.

For men verily swear by the greater: and an oath for confirmation is to them an end of all strife.

Derfor, da Gud vilde enn mere vise løftets arvinger hvor uryggelig hans vilje var, gikk han imellem med en ed,

Wherein God, willing more abundantly to shew unto the heirs of promise the immutability of his counsel, confirmed it by an oath:

forat vi ved to uryggelige ting, hvori Gud umulig kunde lyve, skulde ha en sterk trøst, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss,

That by two immutable things, in which it was impossible for God to lie, we might have a strong consolation, who have fled for refuge to lay hold upon the hope set before us:

det vi har som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når innenfor forhenget,

Which hope we have as an anchor of the soul, both sure and stedfast, and which entereth into that within the veil;

hvor Jesus gikk inn som forløper for oss, idet han blev yppersteprest til evig tid efter Melkisedeks vis.

Whither the forerunner is for us entered, even Jesus, made an high priest for ever after the order of Melchisedec.