Genesis 29

Så gav Jakob sig atter på veien og drog til Østens barns land.
Then Jacob went on his journey, and came into the land of the people of the east.
Og da han så sig omkring, fikk han se en brønn på marken, og ved den lå det tre flokker småfe. for av denne brønn vannet de feet; men stenen som lå over brønnens åpning, var stor.
And he looked, and behold a well in the field, and, lo, there were three flocks of sheep lying by it; for out of that well they watered the flocks: and a great stone was upon the well's mouth.
Der samlet alle feflokkene sig, og gjæterne veltet stenen fra brønnens åpning og vannet småfeet, og så la de stenen tilbake på sitt sted, over brønnens åpning.
And thither were all the flocks gathered: and they rolled the stone from the well's mouth, and watered the sheep, and put the stone again upon the well's mouth in his place.
Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er I fra? De svarte: Vi er fra Karan.
And Jacob said unto them, My brethren, whence be ye? And they said, Of Haran are we.
Så spurte han dem: Kjenner I Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham.
And he said unto them, Know ye Laban the son of Nahor? And they said, We know him.
Da spurte han dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det gjør det, og se, der kommer hans datter Rakel med småfeet.
And he said unto them, Is he well? And they said, He is well: and, behold, Rachel his daughter cometh with the sheep.
Da sa han: Det er jo ennu høi dag, det er ennu ikke tid til å samle buskapen; vann småfeet og gå avsted igjen og gjæt!
And he said, Lo, it is yet high day, neither is it time that the cattle should be gathered together: water ye the sheep, and go and feed them.
Men de sa: Det kan vi ikke før alle feflokkene er samlet, og stenen blir veltet fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet.
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered together, and till they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
Mens han ennu talte med dem, kom Rakel med sin fars småfe; for det var hun som gjætte.
And while he yet spake with them, Rachel came with her father's sheep: for she kept them.
Og da Jakob så Rakel, sin morbror Labans datter, og så småfeet som hørte hans morbror til, gikk han frem og veltet stenen fra brønnens åpning og vannet sin morbror Labans småfe.
And it came to pass, when Jacob saw Rachel the daughter of Laban his mother's brother, and the sheep of Laban his mother's brother, that Jacob went near, and rolled the stone from the well's mouth, and watered the flock of Laban his mother's brother.
Og Jakob kysset Rakel og brast i gråt.
And Jacob kissed Rachel, and lifted up his voice, and wept.
Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars frende, og at han var sønn til Rebekka; da sprang hun avsted og fortalte det til sin far.
And Jacob told Rachel that he was her father's brother, and that he was Rebekah's son: and she ran and told her father.
Da nu Laban fikk høre om Jakob, sin søstersønn, løp han ham i møte og omfavnet ham og kysset ham og førte ham inn i sitt hus; og han fortalte Laban alt det som hadde hendt.
And it came to pass, when Laban heard the tidings of Jacob his sister's son, that he ran to meet him, and embraced him, and kissed him, and brought him to his house. And he told Laban all these things.
Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjød og blod. Og han blev hos ham en måneds tid.
And Laban said to him, Surely thou art my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
Så sa Laban til Jakob: Skulde du tjene mig for intet, fordi om du er min frende? Si mig hvad du vil ha i lønn!
And Laban said unto Jacob, Because thou art my brother, shouldest thou therefore serve me for nought? tell me, what shall thy wages be?
Nu hadde Laban to døtre, den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel.
And Laban had two daughters: the name of the elder was Leah, and the name of the younger was Rachel.
Lea hadde matte øine; men Rakel var vakker av skapning og vakker å se til.
Leah was tender eyed; but Rachel was beautiful and well favoured.
Og Jakob hadde Rakel kjær; derfor sa han: Jeg vil tjene dig syv år for Rakel, din yngste datter.
And Jacob loved Rachel; and said, I will serve thee seven years for Rachel thy younger daughter.
Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til dig, enn at jeg gir henne til en annen mann; bli hos mig!
And Laban said, It is better that I give her to thee, than that I should give her to another man: abide with me.
Så tjente Jakob i syv år for Rakel; og disse år syntes han var nogen få dager, fordi han hadde henne kjær.
And Jacob served seven years for Rachel; and they seemed unto him but a few days, for the love he had to her.
Derefter sa Jakob til Laban: La mig nu få min hustru, for min tid er ute, og jeg vil gå inn til henne.
And Jacob said unto Laban, Give me my wife, for my days are fulfilled, that I may go in unto her.
Da samlet Laban alle menn der på stedet og gjorde et gjestebud.
And Laban gathered together all the men of the place, and made a feast.
Og om aftenen tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne.
And it came to pass in the evening, that he took Leah his daughter, and brought her to him; and he went in unto her.
Og Laban gav sin trælkvinne Silpa til sin datter Lea som trælkvinne.
And Laban gave unto his daughter Leah Zilpah his maid for an handmaid.
Men om morgenen - se, da var det Lea. Da sa han til Laban: Hvad er det du har gjort mot mig? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos dig? Hvorfor har du sveket mig?
And it came to pass, that in the morning, behold, it was Leah: and he said to Laban, What is this thou hast done unto me? did not I serve with thee for Rachel? wherefore then hast thou beguiled me?
Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste bort før den eldste.
And Laban said, It must not be so done in our country, to give the younger before the firstborn.
La nu Leas bryllups-uke gå til ende, så vil vi også gi dig den andre, hvis du vil tjene hos mig i syv år til.
Fulfil her week, and we will give thee this also for the service which thou shalt serve with me yet seven other years.
Og Jakob gjorde så, og han lot bryllups-uken gå til ende. Da gav han ham sin datter Rakel til hustru.
And Jacob did so, and fulfilled her week: and he gave him Rachel his daughter to wife also.
Og Laban gav sin trælkvinne Bilha til sin datter Rakel som trælkvinne.
And Laban gave to Rachel his daughter Bilhah his handmaid to be her maid.
Så gikk han også inn til Rakel, og han holdt mere av Rakel enn av Lea. Siden tjente han ennu syv år til hos Laban.
And he went in also unto Rachel, and he loved also Rachel more than Leah, and served with him yet seven other years.
Da Herren så at Lea blev tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var barnløs.
And when the LORD saw that Leah was hated, he opened her womb: but Rachel was barren.
Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig.
And Leah conceived, and bare a son, and she called his name Reuben: for she said, Surely the LORD hath looked upon my affliction; now therefore my husband will love me.
Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon.
And she conceived again, and bare a son; and said, Because the LORD hath heard that I was hated, he hath therefore given me this son also: and she called his name Simeon.
Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu må vel endelig min mann holde sig til mig, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte de ham Levi.
And she conceived again, and bare a son; and said, Now this time will my husband be joined unto me, because I have born him three sons: therefore was his name called Levi.
Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda. Så fikk hun ikke flere barn da.
And she conceived again, and bare a son: and she said, Now will I praise the LORD: therefore she called his name Judah; and left bearing.