Acts 16

Han kom da til Derbe og Lystra, og se, der var en disippel ved navn Timoteus, sønn av en jødisk kvinne som hadde tatt ved troen, og av en gresk far;

Then came he to Derbe and Lystra: and, behold, a certain disciple was there, named Timotheus, the son of a certain woman, which was a Jewess, and believed; but his father was a Greek:

han hadde godt lov av brødrene i Lystra og Ikonium.

Which was well reported of by the brethren that were at Lystra and Iconium.

Ham vilde Paulus ha med sig på reisen, og han tok og omskar ham for de jøders skyld som var på de steder; for de visste alle at hans far var greker.

Him would Paul have to go forth with him; and took and circumcised him because of the Jews which were in those quarters: for they knew all that his father was a Greek.

Efter som de nu drog fra by til by, påla de brødrene å holde de bud som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem.

And as they went through the cities, they delivered them the decrees for to keep, that were ordained of the apostles and elders which were at Jerusalem.

Så blev da menighetene styrket i troen, og vokste i tall for hver dag.

And so were the churches established in the faith, and increased in number daily.

De drog nu igjennem Frygia og det galatiske land, fordi de blev hindret av den Hellige Ånd fra å tale ordet i Asia;

Now when they had gone throughout Phrygia and the region of Galatia, and were forbidden of the Holy Ghost to preach the word in Asia,

og da de var kommet bortimot Mysia, prøvde de på å fare til Bitynia, men Jesu Ånd gav dem ikke lov;

After they were come to Mysia, they assayed to go into Bithynia: but the Spirit suffered them not.

så drog de da utenom Mysia og drog ned til Troas.

And they passing by Mysia came down to Troas.

Og et syn viste sig om natten for Paulus: Det stod en mann fra Makedonia og bad ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss!

And a vision appeared to Paul in the night; There stood a man of Macedonia, and prayed him, saying, Come over into Macedonia, and help us.

Da han hadde sett synet, søkte vi straks å dra over til Makedonia; vi kunde skjønne at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

And after he had seen the vision, immediately we endeavoured to go into Macedonia, assuredly gathering that the Lord had called us for to preach the gospel unto them.

Vi seilte da ut fra Troas og styrte rett frem til Samotrake, og den næste dag til Neapolis,

Therefore loosing from Troas, we came with a straight course to Samothracia, and the next day to Neapolis;

og derfra til Filippi, som er den første by i den del av Makedonia og en romersk koloni; der i byen blev vi da nogen tid.

And from thence to Philippi, which is the chief city of that part of Macedonia, and a colony: and we were in that city abiding certain days.

På sabbatsdagen gikk vi utenfor porten, til en elv hvor de pleide å samles til bønn, og vi satte oss der og talte til de kvinner som var kommet sammen.

And on the sabbath we went out of the city by a river side, where prayer was wont to be made; and we sat down, and spake unto the women which resorted thither.

Og der var en kvinne ved navn Lydia, en purpur-kremmerske fra byen Tyatira, som dyrket Gud efter jødenes tro; hun hørte på, og Herren oplot hennes hjerte, så hun gav akt på det som blev talt av Paulus.

And a certain woman named Lydia, a seller of purple, of the city of Thyatira, which worshipped God, heard us: whose heart the Lord opened, that she attended unto the things which were spoken of Paul.

Da nu hun og hennes hus var blitt døpt, bad hun oss og sa: Så sant I holder mig for å være en som tror på Herren, så kom inn i mitt hus og ta ophold der! Og hun nødde oss.

And when she was baptized, and her household, she besought us, saying, If ye have judged me to be faithful to the Lord, come into my house, and abide there. And she constrained us.

Men det skjedde engang vi drog ut til bedestedet, at vi møtte en trælkvinne som hadde en spådomsånd, og som hjalp sine herrer til stor inntekt ved å spå.

And it came to pass, as we went to prayer, a certain damsel possessed with a spirit of divination met us, which brought her masters much gain by soothsaying:

Hun fulgte efter Paulus og oss og ropte: Disse mennesker er den høieste Guds tjenere, som forkynner eder frelsens vei.

The same followed Paul and us, and cried, saying, These men are the servants of the most high God, which shew unto us the way of salvation.

Dette gjorde hun i mange dager. Da harmedes Paulus og vendte sig om og sa til ånden: Jeg byder dig i Jesu Kristi navn å fare ut av henne! Og den fór ut i samme stund.

And this did she many days. But Paul, being grieved, turned and said to the spirit, I command thee in the name of Jesus Christ to come out of her. And he came out the same hour.

Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt var ute, tok de fatt på Paulus og Silas og slepte dem avsted til torvet for å stille dem for retten,

And when her masters saw that the hope of their gains was gone, they caught Paul and Silas, and drew them into the marketplace unto the rulers,

og de førte dem frem for styresmennene og sa: Disse mennesker forstyrrer rent vår by; de er jøder,

And brought them to the magistrates, saying, These men, being Jews, do exceedingly trouble our city,

og forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve efter, vi som er romere.

And teach customs, which are not lawful for us to receive, neither to observe, being Romans.

Folket reiste sig også imot dem; styresmennene rev da klærne av dem og lot dem hudstryke,

And the multitude rose up together against them: and the magistrates rent off their clothes, and commanded to beat them.

og da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og bød fangevokteren å passe godt på dem.

And when they had laid many stripes upon them, they cast them into prison, charging the jailor to keep them safely:

Da han hadde fått dette bud, kastet han dem i det innerste fangerum og satte deres føtter fast i stokken.

Who, having received such a charge, thrust them into the inner prison, and made their feet fast in the stocks.

Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.

And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.

Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengslets grunnvoller rystet, og straks sprang alle dører op, og alles lenker løstes.

And suddenly there was a great earthquake, so that the foundations of the prison were shaken: and immediately all the doors were opened, and every one's bands were loosed.

Fangevokteren fór da op av søvne, og da han så fengslets dører åpne, drog han et sverd og vilde drepe sig, fordi han trodde at fangene var rømt.

And the keeper of the prison awaking out of his sleep, and seeing the prison doors open, he drew out his sword, and would have killed himself, supposing that the prisoners had been fled.

Men Paulus ropte med høi røst: Gjør dig ikke noget ondt! vi er her alle.

But Paul cried with a loud voice, saying, Do thyself no harm: for we are all here.

Han bad da om lys og sprang inn, og han falt skjelvende ned for Paulus og Silas.

Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,

Og han førte dem utenfor og sa: Herrer! hvad skal jeg gjøre for å bli frelst?

And brought them out, and said, Sirs, what must I do to be saved?

De sa da: Tro på den Herre Jesus, sa skal du bli frelst, du og ditt hus!

And they said, Believe on the Lord Jesus Christ, and thou shalt be saved, and thy house.

Og de talte Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus

And they spake unto him the word of the Lord, and to all that were in his house.

Så tok han dem til sig i samme time på natten og vasket dem efter slagene, og straks blev han døpt med alle sine,

And he took them the same hour of the night, and washed their stripes; and was baptized, he and all his, straightway.

og han førte dem op i sitt hus og satte et bord for dem, og frydet sig, efterat han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud.

And when he had brought them into his house, he set meat before them, and rejoiced, believing in God with all his house.

Da det nu var blitt dag, sendte styresmennene bud med sine tjenere: Gi disse mennesker fri!

And when it was day, the magistrates sent the serjeants, saying, Let those men go.

Fangevokteren fortalte da disse ord til Paulus: Styresmennene har sendt bud at I skal gis fri; så gå nu ut og dra bort i fred!

And the keeper of the prison told this saying to Paul, The magistrates have sent to let you go: now therefore depart, and go in peace.

Men Paulus sa til dem: De har hudstrøket oss for alles øine, uten lov og dom, vi som er romerske borgere; så har de kastet oss i fengsel, og nu jager de oss lønnlig bort? Nei, la dem selv komme og føre oss ut!

But Paul said unto them, They have beaten us openly uncondemned, being Romans, and have cast us into prison; and now do they thrust us out privily? nay verily; but let them come themselves and fetch us out.

Tjenerne meldte disse ord til styresmennene; da blev de redde, da de fikk høre at de var romerske borgere,

And the serjeants told these words unto the magistrates: and they feared, when they heard that they were Romans.

og de kom og gav dem gode ord, og førte dem ut og bad dem fare fra byen.

And they came and besought them, and brought them out, and desired them to depart out of the city.

Så gikk de da ut av fengslet og gikk inn til Lydia, og efterat de hadde sett brødrene og formant dem, drog de avsted.

And they went out of the prison, and entered into the house of Lydia: and when they had seen the brethren, they comforted them, and departed.