I Peter 2

Avlegg derfor all ondskap og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse,

Wherefore laying aside all malice, and all guile, and hypocrisies, and envies, and all evil speakings,

og lenges som nyfødte barn efter den åndelige uforfalskede melk, forat I kan vokse ved den til frelse,

As newborn babes, desire the sincere milk of the word, that ye may grow thereby:

så sant I har smakt at Herren er god!

If so be ye have tasted that the Lord is gracious.

Kom til ham, den levende sten, som vel blev forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud,

To whom coming, as unto a living stone, disallowed indeed of men, but chosen of God, and precious,

og bli også I opbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.

Ye also, as lively stones, are built up a spiritual house, an holy priesthood, to offer up spiritual sacrifices, acceptable to God by Jesus Christ.

For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnesten, utvalgt, kostelig, og den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme.

Wherefore also it is contained in the scripture, Behold, I lay in Sion a chief corner stone, elect, precious: and he that believeth on him shall not be confounded.

Eder altså som tror, hører æren til; men for de vantro er den sten som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnesten og snublesten og anstøtsklippe,

Unto you therefore which believe he is precious: but unto them which be disobedient, the stone which the builders disallowed, the same is made the head of the corner,

disse som snubler ved sin vantro mot ordet; dertil er de og satt.

And a stone of stumbling, and a rock of offence, even to them which stumble at the word, being disobedient: whereunto also they were appointed.

Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys,

But ye are a chosen generation, a royal priesthood, an holy nation, a peculiar people; that ye should shew forth the praises of him who hath called you out of darkness into his marvellous light:

I som fordum ikke var et folk, men nu er Guds folk, I som ikke hadde funnet miskunn, men nu har fått miskunn.

Which in time past were not a people, but are now the people of God: which had not obtained mercy, but now have obtained mercy.

I elskede! jeg formaner eder som fremmede og utlendinger at I avholder eder fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen,

Dearly beloved, I beseech you as strangers and pilgrims, abstain from fleshly lusts, which war against the soul;

så I lar eders ferd iblandt hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.

Having your conversation honest among the Gentiles: that, whereas they speak against you as evildoers, they may by your good works, which they shall behold, glorify God in the day of visitation.

Vær derfor all menneskelig ordning undergitt for Herrens skyld, enten det nu er kongen som den høieste,

Submit yourselves to every ordinance of man for the Lord's sake: whether it be to the king, as supreme;

eller landshøvdinger som utsendinger fra ham til straff for ugjerningsmenn, men til ros for dem som gjør godt.

Or unto governors, as unto them that are sent by him for the punishment of evildoers, and for the praise of them that do well.

For således er det Guds vilje at I ved å gjøre det gode skal målbinde de uvettige menneskers vankundighet,

For so is the will of God, that with well doing ye may put to silence the ignorance of foolish men:

som frie, og ikke som de som har friheten til ondskaps skjul, men som Guds tjenere.

As free, and not using your liberty for a cloke of maliciousness, but as the servants of God.

Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen!

Honour all men. Love the brotherhood. Fear God. Honour the king.

I tjenere! vær eders herrer undergitt i all frykt, ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange!

Servants, be subject to your masters with all fear; not only to the good and gentle, but also to the froward.

For dette finner nåde, om nogen av samvittighet for Gud finner sig i sorger når han lider urettferdig.

For this is thankworthy, if a man for conscience toward God endure grief, suffering wrongfully.

For hvad ros er det om I er tålmodige når I synder og får straff for det? Men om I er tålmodige når I gjør det gode og allikevel må lide, da finner dette nåde hos Gud.

For what glory is it, if, when ye be buffeted for your faults, ye shall take it patiently? but if, when ye do well, and suffer for it, ye take it patiently, this is acceptable with God.

For dertil blev I og kalt, fordi også Kristus led for eder og efterlot eder et eksempel, forat I skal følge efter i hans fotspor,

For even hereunto were ye called: because Christ also suffered for us, leaving us an example, that ye should follow his steps:

han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke blev funnet svik,

Who did no sin, neither was guile found in his mouth:

han som ikke skjelte igjen når han blev utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig;

Who, when he was reviled, reviled not again; when he suffered, he threatened not; but committed himself to him that judgeth righteously:

han som bar våre synder på sitt legeme op på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt.

Who his own self bare our sins in his own body on the tree, that we, being dead to sins, should live unto righteousness: by whose stripes ye were healed.

For I var villfarende som får, men har nu omvendt eder til eders sjelers hyrde og tilsynsmann.

For ye were as sheep going astray; but are now returned unto the Shepherd and Bishop of your souls.