Psalms 9

Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David.

Al Capo dei musici. Su "Muori pel figlio". Salmo di Davide. Io celebrerò l’Eterno con tutto il mio cuore, io narrerò tutte le tue maraviglie.

Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.

Io mi rallegrerò e festeggerò in te, salmeggerò al tuo nome, o Altissimo,

Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,

poiché i miei nemici voltan le spalle, cadono e periscono dinanzi al tuo cospetto.

fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.

Poiché tu hai sostenuto il mio diritto e la mia causa; ti sei assiso sul trono come giusto giudice.

For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.

Tu hai sgridate le nazioni, hai distrutto l’empio, hai cancellato il loro nome in sempiterno.

Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.

E’ finita per il nemico! Son rovine perpetue! e delle città che tu hai distrutte perfin la memoria e perita.

Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.

Ma l’Eterno siede come re in eterno; egli ha preparato il suo trono per il giudizio.

Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,

Ed egli giudicherà il mondo con giustizia, giudicherà i popoli con rettitudine.

og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.

E l’Eterno sarà un alto ricetto all’oppresso, un alto ricetto in tempi di distretta;

Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.

e quelli che conoscono il tuo nome confideranno in te, perché, o Eterno, tu non abbandoni quelli che ti cercano.

Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!

Salmeggiate all’Eterno che abita in Sion, raccontate tra i popoli le sue gesta.

Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

Perché colui che domanda ragion del sangue si ricorda dei miseri e non ne dimentica il grido.

For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.

Abbi pietà di me, o Eterno! Vedi l’afflizione che soffro da quelli che m’odiano, o tu che mi trai su dalle porte della morte,

Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,

acciocché io racconti tutte le tue lodi. Nelle porte della figliuola di Sion, io festeggerò per la tua salvazione.

forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.

Le nazioni sono sprofondate nella fossa che avean fatta; il loro piede è stato preso nella rete che aveano nascosta.

Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.

L’Eterno s’è fatto conoscere, ha fatto giustizia; l’empio è stato preso al laccio nell’opera delle proprie mani. Higgaion. Sela.

Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon. Sela.

Gli empi se n’andranno al soggiorno de’ morti, sì, tutte le nazioni che dimenticano Iddio.

De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.

Poiché il povero non sarà dimenticato per sempre, né la speranza de’ miseri perirà in perpetuo.

For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.

Lèvati, o Eterno! Non lasciar che prevalga il mortale; sian giudicate le nazioni in tua presenza.

Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn! La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.

O Eterno, infondi spavento in loro; sappian le nazioni che non son altro che mortali. Sela.