Psalms 81

Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf.

Per il Capo de’ musici. Sulla Ghittea. Salmo di Asaf. Cantate con gioia a Dio nostra forza; mandate grida di allegrezza all’Iddio di Giacobbe!

Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!

Intonate un salmo e fate risonare il cembalo, l’arpa deliziosa, col saltèro.

Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!

Sonate la tromba alla nuova luna, alla luna piena, al giorno della nostra festa.

Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!

Poiché questo è uno statuto per Israele, una legge dell’Iddio di Giacobbe.

For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.

Egli lo stabilì come una testimonianza in Giuseppe, quando uscì contro il paese d’Egitto. Io udii allora il linguaggio di uno che m’era ignoto:

Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:

O Israele, io sottrassi le tue spalle ai pesi, le tue mani han lasciato le corbe.

Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.

Nella distretta gridasti a me ed io ti liberai; ti risposi nascosto in mezzo ai tuoni, ti provai alle acque di Meriba. Sela.

I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. Sela.

Ascolta, o popolo mio, ed io ti darò degli ammonimenti; o Israele, volessi tu pure ascoltarmi!

Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:

Non vi sia nel mezzo di te alcun dio straniero, e non adorare alcun dio forestiero:

Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.

Io sono l’Eterno, l’Iddio tuo, che ti fece risalire dal paese d’Egitto; allarga la tua bocca, ed io l’empirò.

Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!

Ma il mio popolo non ha ascoltato la mia voce, e Israele non mi ha ubbidito.

Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.

Ond’io li abbandonai alla durezza del cuor loro, perché camminassero secondo i loro consigli.

Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.

Oh se il mio popolo volesse ascoltarmi, se Israele volesse camminar nelle mie vie!

O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!

Tosto farei piegare i loro nemici, e rivolgerei la mia mano contro i loro avversari.

Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.

Quelli che odiano l’Eterno dovrebbero sottomettersi a lui, ma la loro durata sarebbe in perpetuo.

De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig. Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.

Io li nutrirei del fior di frumento, e li sazierei di miele stillante dalla roccia.