Psalms 78

En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!

Cantico di Asaf. Ascolta, popolo mio, il mio insegnamento; porgete gli orecchi alle parole della mia bocca!

Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.

Io aprirò la mia bocca per proferir parabole, esporrò i misteri de’ tempi antichi.

Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,

Quel che noi abbiamo udito e conosciuto, e che i nostri padri ci hanno raccontato,

det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.

non lo celeremo ai loro figliuoli; diremo alla generazione avvenire le lodi dell’Eterno, e la sua potenza e le maraviglie ch’egli ha operato.

Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,

Egli stabilì una testimonianza in Giacobbe, e pose una legge in Israele, ch’egli ordinò ai nostri padri di far conoscere ai loro figliuoli,

forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn

perché fossero note alla generazione avvenire, ai figliuoli che nascerebbero, i quali alla loro volta le narrerebbero ai loro figliuoli,

og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud

ond’essi ponessero in Dio la loro speranza e non dimenticassero le opere di Dio, ma osservassero i suoi comandamenti;

og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.

e non fossero come i loro padri, una generazione caparbia e ribelle, una generazione dal cuore incostante, e il cui spirito non fu fedele a Dio.

Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.

I figliuoli di Efraim, gente di guerra, buoni arcieri, voltaron le spalle il dì della battaglia.

De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,

Non osservarono il patto di Dio, e ricusarono di camminar secondo la sua legge;

og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.

e dimenticarono le sue opere e i prodigi ch’egli avea loro fatto vedere.

For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.

Egli avea compiuto maraviglie in presenza de’ loro padri, nel paese d’Egitto, nelle campagne di Zoan.

Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.

Fendé il mare e li fece passare, e fermò le acque come in un mucchio.

Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.

Di giorno li guidò con una nuvola, e tutta la notte con una luce di fuoco.

Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.

Schiantò rupi nel deserto, e li abbeverò copiosamente, come da gorghi.

Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.

Fece scaturire ruscelli dalla roccia e ne fece scender dell’acque a guisa di fiumi.

Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.

Ma essi continuarono a peccare contro di lui, a ribellarsi contro l’Altissimo, nel deserto;

Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.

e tentarono Dio in cuor loro, chiedendo cibo a lor voglia.

Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?

E parlarono contro Dio, dicendo: Potrebbe Dio imbandirci una mensa nel deserto?

Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?

Ecco, egli percosse la roccia e ne colarono acque, ne traboccaron torrenti; potrebb’egli darci anche del pane, e provveder di carne il suo popolo?

Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,

Perciò l’Eterno, avendoli uditi, s’adirò fieramente, e un fuoco s’accese contro Giacobbe, e l’ira sua si levò contro Israele,

fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.

perché non aveano creduto in Dio, né avevano avuto fiducia nella sua salvazione;

Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.

eppure egli comandò alle nuvole di sopra, e aprì le porte del cielo,

Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.

e fece piover su loro manna da mangiare, e dette loro del frumento del cielo.

Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.

L’uomo mangiò del pane dei potenti; egli mandò loro del cibo a sazietà.

Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.

Fece levare in cielo il vento orientale, e con la sua potenza addusse il vento di mezzodì;

Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,

fece piover su loro della carne come polvere, degli uccelli alati, numerosi come la rena del mare;

og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.

e li fece cadere in mezzo al loro campo, d’intorno alle loro tende.

Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.

Così essi mangiarono e furon ben satollati, e Dio mandò loro quel che aveano bramato.

De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,

Non si erano ancora distolti dalle loro brame, avevano ancora il loro cibo in bocca,

da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.

quando l’ira di Dio si levò contro loro, e ne uccise tra i più fiorenti, e abbatté i giovani d’Israele.

Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.

Con tutto ciò peccarono ancora, e non credettero alle sue maraviglie.

Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.

Ond’egli consumò i loro giorni in vanità, e i loro anni in ispaventi.

Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud

Quand’ei li uccideva, essi lo ricercavano e tornavano bramosi di ritrovare Iddio;

og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.

e si ricordavano che Dio era la loro ròcca, l’Iddio altissimo il loro redentore.

Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.

Essi però lo lusingavano con la loro bocca, e gli mentivano con la loro lingua.

Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.

Il loro cuore non era diritto verso lui, e non eran fedeli al suo patto.

Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.

Ma egli, che è pietoso, che perdona l’iniquità e non distrugge il peccatore, più volte rattenne la sua ira, e non lasciò divampare tutto il suo cruccio.

Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.

Ei si ricordò ch’essi erano carne, un fiato che passa e non ritorna.

Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!

Quante volte si ribellarono a lui nel deserto, e lo contristarono nella solitudine!

Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.

E tornarono a tentare Iddio e a provocare il Santo d’Israele.

De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,

Non si ricordaron più della sua mano, del giorno in cui egli li liberò dal nemico,

han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.

quando operò i suoi miracoli in Egitto, e i suoi prodigi nelle campagne di Zoan;

Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.

mutò i loro fiumi in sangue, e i loro rivi in guisa che non potean più bere;

Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.

mandò contro loro mosche velenose che li divoravano, e rane che li distruggevano;

Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.

dette il loro raccolto ai bruchi e la loro fatica alle locuste;

Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.

distrusse le loro vigne con la gragnuola e i loro sicomori coi grossi chicchi d’essa;

Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.

abbandonò il loro bestiame alla grandine e le lor gregge ai fulmini.

Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.

Scatenò su loro l’ardore del suo cruccio, ira, indignazione e distretta, una torma di messaggeri di malanni.

Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.

Dette libero corso alla sua ira; non preservò dalla morte la loro anima, ma abbandonò la loro vita alla pestilenza.

Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.

Percosse tutti i primogeniti d’Egitto, le primizie del vigore nelle tende di Cham;

Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.

ma fece partire il suo popolo a guisa di pecore, e lo condusse a traverso il deserto come una mandra.

Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.

Lo guidò sicuramente sì che non ebbero da spaventarsi, mentre il mare inghiottiva i loro nemici.

Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.

Li fece arrivare alla sua santa frontiera, alla montagna che la sua destra avea conquistato.

Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.

Scacciò le nazioni dinanzi a loro, ne assegnò loro a sorte il paese quale eredità, e nelle tende d’esse fece abitare le tribù d’Israele.

Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.

E nondimeno tentarono l’Iddio altissimo e si ribellarono e non osservarono le sue testimonianze.

De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.

Si trassero indietro e furono sleali come i loro padri; si rivoltarono come un arco fallace;

Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.

lo provocarono ad ira coi loro alti luoghi, lo mossero a gelosia con le loro sculture.

Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.

Dio udì questo, e si adirò, prese Israele in grande avversione,

Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.

onde abbandonò il tabernacolo di Silo, la tenda ov’era dimorato fra gli uomini;

Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.

e lasciò menare la sua Forza in cattività, e lasciò cader la sua Gloria in man del nemico.

Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.

Abbandonò il suo popolo alla spada, e s’adirò contro la sua eredità.

Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.

Il fuoco consumo i loro giovani, e le loro vergini non ebber canto nuziale.

Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.

I loro sacerdoti caddero per la spada, e le loro vedove non fecer lamento.

Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.

Poi il Signore si risvegliò come uno che dormisse, come un prode che grida eccitato dal vino.

Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.

E percosse i suoi nemici alle spalle, e mise loro addosso un eterno vituperio.

Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,

Ma ripudiò la tenda di Giuseppe, e non elesse la tribù di Efraim;

men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.

ma elesse la tribù di Giuda, il monte di Sion ch’egli amava.

Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.

Edificò il suo santuario a guisa de’ luoghi eccelsi, come la terra ch’egli ha fondata per sempre.

Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;

Elesse Davide, suo servitore, lo prese dagli ovili;

fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.

lo trasse di dietro alle pecore lattanti, per pascere Giacobbe suo popolo, ed Israele sua eredità.

Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.

Ed egli li pasturò secondo l’integrità del suo cuore, e li guidò con mano assennata.