Psalms 56

Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat.

Per il Capo de’ musici. Su: "Colomba de’ terebinti lontani". Inno di Davide quando i Filistei lo presero in Gat. Abbi pietà di me, o Dio, poiché gli uomini anelano a divorarmi; mi tormentano con una guerra di tutti i giorni;

Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

i miei nemici anelano del continuo a divorarmi, poiché sono molti quelli che m’assalgono con superbia.

Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

Nel giorno in cui temerò, io confiderò in te.

På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

Coll’aiuto di Dio celebrerò la sua parola; in Dio confido, e non temerò; che mi può fare il mortale?

Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

Torcon del continuo le mie parole; tutti i lor pensieri son vòlti a farmi del male.

Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

Si radunano, stanno in agguato, spiano i miei passi, come gente che vuole la mia vita.

De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

Rendi loro secondo la loro iniquità! O Dio, abbatti i popoli nella tua ira!

Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

Tu conti i passi della mia vita errante; raccogli le mie lacrime negli otri tuoi; non sono esse nel tuo registro?

Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

Nel giorno ch’io griderò, i miei nemici indietreggeranno. Questo io so: che Dio è per me.

Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

Coll’aiuto di Dio celebrerò la sua parola; coll’aiuto dell’Eterno celebrerò la sua parola.

Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

In Dio confido e non temerò; che mi può far l’uomo?

Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

Tengo presenti i voti che t’ho fatti, o Dio; io t’offrirò sacrifizi di lode;

På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser. For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.

poiché tu hai riscosso l’anima mia dalla morte, hai guardato i miei piedi da caduta, ond’io cammini, al cospetto di Dio, nella luce de’ viventi.