Psalms 55

Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.

Per il Capo de’ musici. Per strumenti a corda. Cantico di Davide. Porgi orecchio alla mia preghiera o Dio, e non rifiutar di udir la mia supplicazione.

Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!

Attendi a me, e rispondimi; io non ho requie nel mio lamento, e gemo,

Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,

per la voce del nemico, per l’oppressione dell’empio; poiché mi gettano addosso delle iniquità e mi perseguitano con furore.

for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.

Il mio cuore spasima dentro di me e spaventi mortali mi son caduti addosso.

Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.

Paura e tremito m’hanno assalito, e il terrore mi ha sopraffatto;

Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.

onde ho detto: Oh avess’io delle ali come la colomba! Me ne volerei via, e troverei riposo.

Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.

Ecco, me ne fuggirei lontano, andrei a dimorar nel deserto; Sela.

Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.

m’affretterei a ripararmi dal vento impetuoso e dalla tempesta.

Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.

Annienta, Signore, dividi le loro lingue, poiché io vedo violenza e rissa nella città.

Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.

Giorno e notte essi fanno la ronda sulle sue mura; dentro di essa sono iniquità e vessazioni.

Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.

Malvagità è in mezzo a lei, violenza e frode non si dipartono dalle sue piazze.

Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.

Poiché non è stato un nemico che mi ha fatto vituperio; altrimenti, l’avrei comportato; non è stato uno che m’odiasse a levarmisi contro; altrimenti, mi sarei nascosto da lui;

For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;

ma sei stato tu, l’uomo ch’io stimavo come mio pari, il mio compagno e il mio intimo amico.

men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -

Insieme avevamo dolci colloqui, insieme ce n’andavamo tra la folla alla casa di Dio.

vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.

Li sorprenda la morte! Scendano vivi nel soggiorno de’ morti! poiché nelle lor dimore e dentro di loro non v’è che malvagità.

Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.

Quanto a me: io griderò, a Dio e l’Eterno mi salverà.

Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.

La sera, la mattina e sul mezzodì mi lamenterò e gemerò, ed egli udrà la mia voce.

Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.

Egli darà pace all’anima mia, riscuotendola dall’assalto che m’è dato, perché sono in molti contro di me.

Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.

Iddio udirà e li umilierà, egli che siede sul trono ab antico; Sela. poiché in essi non v’è mutamento, e non temono Iddio.

Gud skal høre og svare dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud.

Il nemico ha steso la mano contro quelli ch’erano in pace con lui, ha violato il patto concluso.

Han legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt.

La sua bocca è più dolce del burro, ma nel cuore ha la guerra; le sue parole son più morbide dell’olio, ma sono spade sguainate.

Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.

Getta sull’Eterno il tuo peso, ed egli ti sosterrà; egli non permetterà mai che il giusto sia smosso.

Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes. Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.

Ma tu, o Dio, farai cader costoro nel profondo della fossa; gli uomini di sangue e di frode non arriveranno alla metà de’ lor giorni; ma io confiderò in te.