Psalms 18

Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.

Al Capo de’ musici. Di Davide, servo dell’Eterno, il quale rivolse all’Eterno le parole di questo cantico quando l’Eterno l’ebbe riscosso dalla mano di tutti i suoi nemici e dalla mano di Saul. Egli disse: Io t’amo, o Eterno, mia forza!

Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!

L’Eterno è la mia ròcca, la mia fortezza, il mio liberatore; il mio Dio, la mia rupe, in cui mi rifugio, il mio scudo, il mio potente salvatore, il mio alto ricetto.

Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.

Io invocai l’Eterno ch’è degno d’ogni lode e fui salvato dai miei nemici.

Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.

I legami della morte m’aveano circondato e i torrenti della distruzione m’aveano spaventato.

Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.

I legami del soggiorno de’ morti m’aveano attorniato, i lacci della morte m’aveano còlto.

Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

Nella mia distretta invocai l’Eterno e gridai al mio Dio. Egli udì la mia voce dal suo tempio e il mio grido pervenne a lui, ai suoi orecchi.

I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.

Allora la terra fu scossa e tremò, i fondamenti de’ monti furono smossi e scrollati; perch’egli era acceso d’ira.

Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.

Un fumo saliva dalle sue nari; un fuoco consumante gli usciva dalla bocca, e ne procedevano carboni accesi.

Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.

Egli abbassò i cieli e discese, avendo sotto i piedi una densa caligine.

Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.

Cavalcava sopra un cherubino e volava; volava veloce sulle ali del vento;

Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.

avea fatto delle tenebre la sua stanza nascosta, avea posto intorno a sé per suo padiglione l’oscurità dell’acque, le dense nubi de’ cieli.

Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.

Per lo splendore che lo precedeva, le dense nubi si sciolsero con gragnuola e con carboni accesi.

Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.

L’Eterno tuonò ne’ cieli e l’Altissimo diè fuori la sua voce con gragnuola e con carboni accesi.

Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.

E avventò le sue saette e disperse i nemici; lanciò folgori in gran numero e li mise in rotta.

Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.

Allora apparve il letto delle acque, e i fondamenti del mondo furono scoperti al tuo sgridare, o Eterno, al soffio del vento delle tue nari.

Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.

Egli distese dall’alto la mano e mi prese, mi trasse fuori delle grandi acque.

Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.

Mi riscosse dal mio potente nemico, e da quelli che mi odiavano perch’eran più forti di me.

Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.

Essi m’eran piombati addosso nel dì della mia calamità, ma l’Eterno fu il mio sostegno.

De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.

Egli mi trasse fuori al largo, mi liberò, perché mi gradisce.

Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.

L’Eterno mi ha retribuito secondo la mia giustizia, mi ha reso secondo la purità delle mie mani,

Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.

poiché ho osservato le vie dell’Eterno e non mi sono empiamente sviato dal mio Dio.

For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.

Poiché ho tenuto tutte le sue leggi davanti a me, e non ho rimosso da me i suoi statuti.

For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.

E sono stato integro verso lui, e mi son guardato dalla mia iniquità.

Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.

Ond’è che l’Eterno m’ha reso secondo la mia giustizia, secondo la purità delle mie mani nel suo cospetto.

Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.

Tu ti mostri pietoso verso il pio, integro verso l’uomo integro;

Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,

ti mostri puro col puro e ti mostri astuto col perverso;

mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.

poiché tu sei quel che salvi la gente afflitta e fai abbassare gli occhi alteri.

For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.

Sì, tu sei quel che fa risplendere la mia lampada; l’Eterno, il mio Dio, è quel che illumina le mie tenebre.

For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.

Con te io assalgo tutta una schiera e col mio Dio salgo sulle mura.

For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.

La via di Dio è perfetta; la parola dell’Eterno e purgata col fuoco; egli è lo scudo di tutti quelli che sperano in lui.

Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.

Poiché chi è Dio fuor dell’Eterno? E chi è Ròcca fuor del nostro Dio,

For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?

l’Iddio che mi cinge di forza e rende la mia via perfetta?

Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,

Egli rende i miei piedi simili a quelli delle cerve, e mi rende saldo sui miei alti luoghi;

som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,

ammaestra le mie mani alla battaglia e le mie braccia tendono un arco di rame.

som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.

Tu m’hai anche dato lo scudo della tua salvezza, e la tua destra m’ha sostenuto, e la tua benignità m’ha fatto grande.

Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.

Tu hai allargato la via ai miei passi; e i miei piedi non hanno vacillato.

Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.

Io ho inseguito i miei nemici e li ho raggiunti; e non son tornato indietro prima d’averli distrutti.

Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

Io li ho abbattuti e non son potuti risorgere; son caduti sotto i miei piedi.

Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.

Tu m’hai cinto di forza per la guerra; tu hai fatto piegare sotto di me i miei avversari;

Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.

hai fatto voltar le spalle davanti a me ai miei nemici, e ho distrutto quelli che m’odiavano.

Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.

Hanno gridato, ma non vi fu chi li salvasse; hanno gridato all’Eterno, ma egli non rispose loro.

De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.

Io li ho tritati come polvere esposta al vento, li ho spazzati via come il fango delle strade.

Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.

Tu m’hai liberato dalle dissensioni del popolo, m’hai costituito capo di nazioni; un popolo che non conoscevo mi e stato sottoposto.

Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.

Al solo udir parlare di me, m’hanno ubbidito; i figli degli stranieri m’hanno reso omaggio.

Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.

I figli degli stranieri son venuti meno, sono usciti tremanti dai loro ripari.

Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.

Vive l’Eterno! Sia benedetta la mia ròcca! E sia esaltato l’Iddio della mia salvezza!

Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,

l’Iddio che fa la mia vendetta e mi sottomette i popoli,

den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,

che mi scampa dai miei nemici. Sì, tu mi sollevi sopra i miei avversari, mi riscuoti dall’uomo violento.

som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.

Perciò, o Eterno, ti loderò fra le nazioni, e salmeggerò al tuo nome.

Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn. Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.

Grandi liberazioni egli accorda al suo re, ed usa benignità verso il suo Unto, verso Davide e la sua progenie in perpetuo.