Psalms 12

Til sangmesteren, efter Sjeminit; en salme av David.

Al Capo de’ musici. Sopra l’ottava. Salmo di Davide. Salva, o Eterno, poiché l’uomo pio vien meno, e i fedeli vengono a mancare tra i figliuoli degli uomini.

Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

Ciascuno mentisce parlando col prossimo; parlano con labbro lusinghiero e con cuor doppio.

Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

L’Eterno recida tutte le labbra lusinghiere, la lingua che parla alteramente,

Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

quelli che dicono: Con le nostre lingue prevarremo; le nostre labbra sono per noi; chi sarà signore su noi?

dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

Per l’oppressione dei miseri, per il grido d’angoscia de’ bisognosi, ora mi leverò, dice l’Eterno; darò loro la salvezza alla quale anelano.

For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

Le parole dell’Eterno son parole pure, sono argento affinato in un crogiuolo di terra, purificato sette volte.

Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

Tu, o Eterno, li proteggerai, li preserverai da questa generazione in perpetuo.

Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig. Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.

Gli empi vanno attorno da tutte le parti quando la bassezza siede in alto tra i figliuoli degli uomini.