Psalms 114

Da Israel drog ut av Egypten, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål,
Quando Israele uscì dall’Egitto, e la casa di Giacobbe di fra un popolo dal linguaggio strano,
da blev Juda hans helligdom, Israel hans rike.
Giuda divenne il santuario dell’Eterno; Israele, suo dominio.
Havet så det og flydde, Jordan vendte om og løp tilbake.
Il mare lo vide e fuggì, il Giordano tornò addietro.
Fjellene hoppet som værer, haugene som unge lam.
I monti saltarono come montoni, i colli come agnelli.
Hvad har hendt dig, du hav, at du flyr, du Jordan, at du vender om og løper tilbake,
Che avevi, o mare, che fuggisti? E tu, Giordano, che tornasti addietro?
I fjell, at I hopper som værer, I hauger som unge lam?
E voi, monti, che saltaste come montoni, e voi, colli, come agnelli?
For Herrens åsyn bev, du jord, for Jakobs Guds åsyn,
Trema, o terra, alla presenza del Signore, alla presenza dell’Iddio di Giacobbe,
han som gjør klippen til en vannrik sjø, den hårde sten til en vannkilde!
che mutò la roccia in istagno, il macigno in sorgente d’acqua.