Psalms 107

Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

Celebrate l’Eterno, perch’egli è buono, perché la sua benignità dura in eterno!

Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,

Così dicano i riscattati dall’Eterno, ch’egli ha riscattati dalla mano dell’avversario

og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.

e raccolti da tutti i paesi, dal levante e dal ponente, dal settentrione e dal mezzogiorno.

De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.

Essi andavano errando nel deserto per vie desolate; non trovavano città da abitare.

De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.

Affamati e assetati, l’anima veniva meno in loro.

Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,

Allora gridarono all’Eterno nella loro distretta, ed ei li trasse fuori dalle loro angosce.

og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.

Li condusse per la diritta via perché giungessero a una città da abitare.

De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

Celebrino l’Eterno per la sua benignità, e per le sue maraviglie a pro dei figliuoli degli uomini!

for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.

Poich’egli ha saziato l’anima assetata, ed ha ricolmato di beni l’anima affamata.

De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,

Altri dimoravano in tenebre e in ombra di morte, prigionieri nell’afflizione e nei ferri,

fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.

perché s’erano ribellati alle parole di Dio e aveano sprezzato il consiglio dell’Altissimo;

Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.

ond’egli abbatté il cuor loro con affanno; essi caddero, e non ci fu alcuno che li soccorresse.

Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

Allora gridarono all’Eterno nella loro distretta, e li salvò dalle loro angosce;

Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.

li trasse fuori dalle tenebre e dall’ombra di morte, e ruppe i loro legami.

De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

Celebrino l’Eterno per la sua benignità, e per le sue maraviglie a pro dei figliuoli degli uomini!

for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.

Poich’egli ha rotte le porte di rame, e ha spezzato le sbarre di ferro.

De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;

Degli stolti erano afflitti per la loro condotta ribelle e per le loro iniquità.

deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.

L’anima loro abborriva ogni cibo, ed eran giunti fino alle porte della morte.

Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

Allora gridarono all’Eterno nella loro distretta, e li salvò dalle loro angosce.

Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.

Mandò la sua parola e li guarì, e li scampò dalla fossa.

De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

Celebrino l’Eterno per la sua benignità, e per le sue maraviglie a pro dei figliuoli degli uomini!

og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.

Offrano sacrifizi di lode, e raccontino le sue opere con giubilo!

De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,

Ecco quelli che scendon nel mare su navi, che trafficano sulle grandi acque;

de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.

essi veggono le opere dell’Eterno e le sue maraviglie nell’abisso.

Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.

Poich’egli comanda e fa levare il vento di tempesta, che solleva le onde del mare.

De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.

Salgono al cielo, scendono negli abissi; l’anima loro si strugge per l’angoscia.

De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.

Traballano e barcollano come un ubriaco, e tutta la loro saviezza vien meno.

Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.

Ma, gridando essi all’Eterno nella loro distretta, egli li trae fuori dalle loro angosce.

Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.

Egli muta la tempesta in quiete, e le onde si calmano.

Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.

Essi si rallegrano perché si sono calmate, ed ei li conduce al porto da loro desiderato.

De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn

Celebrino l’Eterno per la sua benignità, e per le sue maraviglie a pro dei figliuoli degli uomini!

og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.

Lo esaltino nell’assemblea del popolo, e lo lodino nel consiglio degli anziani!

Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,

Egli cambia i fiumi in deserto, e le fonti dell’acqua in luogo arido;

et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.

la terra fertile in pianura di sale, per la malvagità de’ suoi abitanti.

Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.

Egli cambia il deserto in uno stagno, e la terra arida in fonti d’acqua.

Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.

Egli fa quivi abitar gli affamati ed essi fondano una città da abitare.

Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.

Vi seminano campi e vi piantano vigne, e ne raccolgono frutti abbondanti.

Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.

Egli li benedice talché moltiplicano grandemente, ed egli non lascia scemare il loro bestiame.

Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.

Ma poi sono ridotti a pochi, umiliati per l’oppressione, per l’avversità e gli affanni.

Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,

Egli spande lo sprezzo sui principi, e li fa errare per deserti senza via;

han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.

ma innalza il povero traendolo dall’afflizione, e fa moltiplicar le famiglie a guisa di gregge.

De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.

Gli uomini retti lo vedono e si rallegrano, ed ogni iniquità ha la bocca chiusa.

Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!

Chi è savio osservi queste cose, e consideri la benignità dell’Eterno.